Профессора предупреждают: данные о VO2 max в фитнес-часах имеют погрешность до 20%

Lytt til saken Kortversjonen Professorene Andrew Jones og Michael Joyner advarer mot å stole blindt på V̇O 2 maks-tallet fra treningsklokker. Klokkene gir bare et estimat og kan ha en feilmargin på 10-20 %. En nøyaktig måling av V̇O 2 maks må gjøres i et laboratorium. Professorene advarer mot kondisjonstallet på klokken Treningsklokken forteller deg at V̇O₂ maks er 52. Men hvor riktig er egentlig tallet? To av verdens fremste utholdenhetsforskere mener løpere bør være forsiktige med å tolke det som en måling. Pulsen. Søvnen. Restitusjonen. Treningsbelastningen. V̇O₂ maks. For mange mosjonister har treningsklokken blitt en liten fysiolog på håndleddet. VG stilte følgende spørsmål til professor Andrew Jones ved University of Exeter: – Hva klarer treningsklokkene fortsatt ikke å måle som har betydning for utholdenhetsprestasjonen? – Det meste, svarer Jones. Jones mener klokkene kan være nyttige, men understreker at V̇O₂ maks-tallet på skjermen ikke er det samme som en laboratoriemåling. Interessert i løping? Meld deg på nyhetsbrevet fra VG Puls’. – Bare et estimat V̇O₂ maks beskriver den maksimale mengden oksygen kroppen kan ta opp og bruke per minutt under hardt arbeid. For å måle dette direkte må utøveren normalt gjennomføre en maksimal test mens inn- og utåndingsluften analyseres. Klokken gjør ikke dette. Professor Michael Joyner ved Mayo Clinic støtter opp om sin kollega Jones: – Estimatene fra klokker, apper og andre metoder er bare estimater, og de er trolig bare nøyaktige innenfor omtrent pluss/minus 10–20 prosent, sier Joyner til VG. Han mener den eneste måten å vite V̇O₂ maks på, er å måle den direkte i et laboratorium med gassutvekslingsteknologi. Jones kommer med en lignende advarsel: – Selv estimatet av V̇O₂ maks er bare det – et estimat. Han peker blant annet på at beregninger kan bygge på antakelser om maksimal hjertefrekvens som ikke nødvendigvis treffer alle. Hvorfor elsker vi tallet? Jones tror populariteten til V̇O₂ maks delvis skyldes ønsket om et enkelt svar. – Folk liker enkelhet. De vil gjerne at alt skal kunne oppsummeres i ett tall, selv om det i virkeligheten ikke forteller hele historien, sier han. At treningsklokkene tilbyr et V̇O₂ maks-estimat, mener han har forsterket dette. For selv en perfekt laboratoriemåling av V̇O₂ maks forteller ikke alt om hvor god løper du er. Løpsøkonomi, terskel og evnen til å bevare fysiologien når du blir sliten påvirker også prestasjonen. Paula Radcliffe er et ekstremt eksempel. Jones målte henne gjennom 12 år. Løpsøkonomien forbedret seg med rundt 15 prosent samtidig som V̇O₂ maks forble omtrent uendret. Hun ble altså bedre uten at tallet mange løpere er mest opptatt av ble høyere. Sjekk VG puls´løpskalender her: Ikke kast klokken Joyner mener likevel ikke at V̇O₂ maks er uviktig. For mosjonister som ønsker personlige rekorder anbefaler han også trening som kan øke V̇O₂ maks, eksempelvis intervaller på tre til fem minutter nær maksimal kapasitet. Problemet oppstår når estimatet på håndleddet blir tolket som en fasit. Klokken kan registrere mye. Men den kan ikke redusere hele fysiologien din til ett tall, ifølge Jones. Sett VGs store test av supertrainers? Les også: Stor test av raske løpesko: Én klar favoritt Garmin svarer Garmin er en av de mest populære treningsklokkene i Norge og brukes daglig av nordmenn uavhengig av aktivitet. VG har stilt flere spørsmål om hvor pålitelige klokkenes estimater av VO₂-maks og andre treningsdata egentlig er, hvordan beregningene gjøres, og hvordan brukerne bør tolke tallene sammenlignet med laboratorietesting. Bakgrunnen for spørsmålene er fagfolkenes påpekning av at slike klokkeestimater kan avvike betydelig fra faktiske målinger. – Disse målingene er ment å hjelpe brukerne med å forstå utviklingen i form og trening over tid, snarere enn å erstatte laboratorietesting eller individuell oppfølging fra en trener, skriver PR-ansvarli Elliott Scott i Garmin Health i en e-post til VG. Garmin opplyser at estimatene blant annet bygger på puls, treningshistorikk, brukeropplysninger og utviklingen i prestasjoner.