В Дании дети могут самостоятельно обращаться в кризисный центр, в то время как в Норвегии такой возможности нет

laster inn Joannahuset ser ut som et helt vanlig villahus til man ser gjerdet rundt. For å komme inn til administrasjonen må man gjennom to porter. Barnevern Til Joannahuset rømmer voldsutsatte barn alene I Danmark kan barn dra alene til krisesenteret. Slik er det ikke i Norge Saken oppsummert [email protected] I et gult hus i en villavei på Frederiksberg i København ligger Joannahuset. Hanna Skotheim Hit kan barn under 18 år komme helt alene – på eget initiativ. Hanna Skotheim Når du kommer inn i huset, er det som å tre inn i et hvilket som helst hjem. Hanna Skotheim Hver morgen dufter det av nybakt brød, og de unge kan gå i kjøleskapet når de vil. Mens noen har kommet seg til skolen, er andre hjemme. Denne junidagen er sitter en jente utenfor og tegner, mens en annen snakker med noen av de voksne rundt stuebordet. Fra hele landet Joannahuset er Danmarks eneste krisesenter for barn og unge. Om Joannahuset Ble opprettet i august 2020. De fleste oppsøker krisesenteret på grunn av vold i hjemmet. Når de kommer til krisesenteret, skal myndighetene vite at de er der. Utvikler barnets situasjon seg, skal myndighetene også få beskjed om det. 40 prosent av dem som henvender seg er gutter. Gjennomsnittsalderen for de som oppsøker Joannahuset er 14 år. Det er 11 fulltidsansatte. 20 deltidsansatte dekker sykdom, ferie og nattevakt. 2 våkne medarbeidere jobber natt. Hit har det kommet barn fra 73 av Danmarks 98 kommuner. Det betyr at noen kommer langveisfra. – Du skal selv kunne komme hit, så du må ha en alder og modenhet til det, sier Marie Skovgaard. Hun er socialrådgiver og jurist. Marie Skovgaard har jobbet i Joannahuset fra starten. Hanna Skotheim Tas på alvor Det at barna selv tar initiativ til å oppsøke Joannahuset, gjør at motivasjonen deres er en helt annen fra start, mener Skovgaard. Det forsterker også muligheten for et godt samarbeid mellom barnet og de voksne som skal hjelpe barnet, opplever hun. Joannahuset mener barnets egen opplevelse skal tas på alvor og at de voksne har en plikt til å samarbeide med barna. Rådgivning og husly På krisesenteret får barna rådgivning og rettshjelp uten at foreldrene deres kontaktes. Den danske barneloven sikrer dem det. Hvis de trenger husly, må imidlertid foreldrene informeres. – De fleste foreldre aksepterer at barna deres er her. Et mindretall aksepterer det ikke. Da involverer vi i så fall myndighetene slikt at de, sammen med familien, finner ut hva som skal skje videre, informerer Skovgaard. På de seks rommene med de fargerike dørene kan barna være i opptil 48 timer. Oppholdet kan forlenges hvis foreldrene samtykker til det. Hanna Skotheim For å få husly må barnet stå i en kriselignende situasjon. Men barnet kan ikke få opphold hvis det har massive psykiske utfordringer eller er involvert i kriminalitet eller narkotikamisbruk. Kritiske til metoden I 2024 publiserte den danske nettavisen Zetland artikler hvor flere unge og deres foreldre, fagfolk og kommuner uttalte seg kritisk til Joannahuset. To unge fortalte at det var fristende å være på krisesenteret og at de ikke ville hjem igjen – blant annet fordi de fikk gaver og kunne gjøre som de ville på Joannahuset. Foreldre fortalte at de ikke fikk barna deres ut av krisesenteret. Fagfolk kritiserte også metoden krisesenteret jobber etter. Flere mente Joannahuset motarbeider kommunale tiltak overfor sårbare barn og unge. Jette Wilhelmsen, som har stiftet Joannahuset, sa den gangen at fortellingene til de unge i Zetland gjorde inntrykk. Wilhelmsen sa også at det var begått noen feil, og at de skulle lære av det. Fant ikke noe kritikkverdig Etter at Zetland publiserte artiklene, har Joannahuset gjort noen endringer. De har for eksempel styrket samarbeidet og dialogen med foreldre. Hvis foreldre er imot at barnet deres er på krisesenteret og barnet ikke vil forlate huset, kontakter Joannahuset myndighetene. Deretter bestemmer de hva som skal skje videre. Joannahuset har også fått flere ressurser til å ansette flere, og det har blittt et krav om at det alltid skal være barnefaglige utdannede på krisesenteret til enhver tid. Finnes ikke i Norge Det finnes ikke et tilsvarende tilbud her til lands. I Norge er krisesentrene et tilbud for kvinner, menn og barn som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Krisesenterloven understreker at barn er selvstendige brukere på lik linje med kvinner og menn. Men de må være over 18 år for å få lov til å oppholde seg alene på et krisesenter, opplyser Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Når et barn oppsøker krisesenter alene uten foreldre eller andre omsorgspersoner, skal krisesenteret melde fra til barnevernstjenesten. – Krisesentrene har verken kompetanse eller myndighet til å ivareta omsorgen for barn i foreldrenes sted, sier Charlotte Stokstad, fungerende divisjonsdirektør for regelverk og forvaltning i Bufdir. – Vanskelig å akseptere Det at barn kan dra alene til et krisesenter, mener Marie Skovgaard ved Joannahuset utfordrer forståelsen av foreldrenes rett til barnet. Det tror hun er noe av grunnen til at det ikke finnes et krisesenter bare for barn i Norge i dag. Det – og dette: – I velferdsstater har vi en sterk forståelse av at samfunnet beskytter barna. Da er det nok vanskelig for oss å akseptere at barn også skal ha en selvstendig mulighet til å søke beskyttelse når systemet ikke har oppdaget dem eller tatt godt nok vare på dem. Halvparten av barna som oppsøker krisesenteret har hørt om det fra et annet barnn eller ung. Hanna Skotheim Helse- og sosialarbeidere De fleste som jobber på Joannahuset er socialrådgivere, som tilsvarer helse- og sosialarbeidere i Norge. Noen er også pedagoger, en er psykolog og en er antropolog. Dessuten er det flere frivillige som gjør aktiviteter med de unge på huset. På natta er det to våkne medarbeidere, i tillegg til en de ansatte kan ringe til hvis det skulle være noe. – Barn og unge må kunne henvende seg til alle døgnets tider. De er ikke nødvendigvis i en livssituasjon hvor de legger seg 22 og våkner klokken 7 for å gå på skolen. De kan bekymre seg mye og har behov for våkne ansatte, forteller Marie Skovgaard. Medvirkning Når et barn kommer til krisesenteret, blir de møtt med omsorg, forteller Skovgaard. De tilbyr dem mat og en dusj hvis de ønsker det. Hanna Skotheim Så får barnet vite mer om krisesenteret, hvilke rettigheter de har og hvilken hjelp de kan få. Hanna Skotheim De får også vite at de skal være med på beslutninger som handler om dem. Deretter skal de ansatte finne ut hvorfor barnet kom til Joannahuset og vurdere hva de kan gjøre for barnet. Noen får hjelp til å skrive bekymringsmeldinger. Andre får rettshjelp. Forløpet for den unge på krisesenteret er aldri likt. – Alle barn kommer med ulike problemstillinger og behov og dermed er rådgivningen også tilpasset barnet, forteller Skovgaard. Hun opplyser at vold er den vanligste årsaken til at barn oppsøker dem. Rådgivningen er en vel så stor del av krisesenteret som husly, forteller Marie Skovgaard. De har lagt til rette for at samtalene kan foregå på mange andre steder enn rundt et bord. Hanna Skotheim Danmark og Norge Joannahuset ser til Norge når det kommer til rettshjelp for barn og unge – og de var nylig på besøk hos Ung Rettshjelp, som er et av Kirkens Bymisjons sine tilbud. – I Norge har dere jobbet lenger med rettshjelp til barn og unge enn vi har i Danmark, sier Skovgaard. Samtidig ser norske Forandringsfabrikken til Danmark og ønsker seg et Joannahus her til lands. Dania og Glorija fra Forandringsfabrikken verdsetter krisesenterets syn på at ingenting gjøres imot barnas vilje. – I stedet for å stikke av og havne i farlige situasjoner når barnet ikke har et trygt sted å bo, så har barn i Danmark et sted de kan dra til, sier de og legger til: – I Norge har ikke barn et slikt sted. Dermed kan de stikke av til et rusmiljø, til voksne som utnytter dem eller de kan være ute i kulden når det ikke er trygt hjemme, i fosterhjemmet eller på institusjonen. Glorija Grabovac og Dania Omar i Forandringsfabrikken. Anne M. Odland Stor pågang I løpet av de siste månedene har krisesenteret hatt et belegg på over 90 prosent. Det betyr at mange av de barna og unge som har henvendt seg, ikke har fått plass. Det mener Skovgaard viser verdien av Joannahuset. Hun håper derfor finansieringen vil fortsette. I dag er halvparten av krisesenteret finansiert av det offentlige og den andre halvparten av det private, ulike virksomheter og fond. – Det at man har åpnet opp for Joannahuset er en bevegelse i retning mot at man ser på barn som selvstendige rettighetsinnehavere. [email protected] I et gult hus i en villavei på Frederiksberg i København ligger Joannahuset. Hanna Skotheim Hit kan barn under 18 år komme helt alene – på eget initiativ. Hanna Skotheim Når du kommer inn i huset, er det som å tre inn i et hvilket som helst hjem. Hanna Skotheim Hver morgen dufter det av nybakt brød, og de unge kan gå i kjøleskapet når de vil. Mens noen har kommet seg til skolen, er andre hjemme. Denne junidagen er sitter en jente utenfor og tegner, mens en annen snakker med noen av de voksne rundt stuebordet. Fra hele landet Joannahuset er Danmarks eneste krisesenter for barn og unge. Om Joannahuset Ble opprettet i august 2020. De fleste oppsøker krisesenteret på grunn av vold i hjemmet. Når de kommer til krisesenteret, skal myndighetene vite at de er der. Utvikler barnets situasjon seg, skal myndighetene også få beskjed om det. 40 prosent av dem som henvender seg er gutter. Gjennomsnittsalderen for de som oppsøker Joannahuset er 14 år. Det er 11 fulltidsansatte. 20 deltidsansatte dekker sykdom, ferie og nattevakt. 2 våkne medarbeidere jobber natt. Hit har det kommet barn fra 73 av Danmarks 98 kommuner. Det betyr at noen kommer langveisfra. – Du skal selv kunne komme hit, så du må ha en alder og modenhet til det, sier Marie Skovgaard. Hun er socialrådgiver og jurist. Marie Skovgaard har jobbet i Joannahuset fra starten. Hanna Skotheim Tas på alvor Det at barna selv tar initiativ til å oppsøke Joannahuset, gjør at motivasjonen deres er en helt annen fra start, mener Skovgaard. Det forsterker også muligheten for et godt samarbeid mellom barnet og de voksne som skal hjelpe barnet, opplever hun. Joannahuset mener barnets egen opplevelse skal tas på alvor og at de voksne har en plikt til å samarbeide med barna. Rådgivning og husly På krisesenteret får barna rådgivning og rettshjelp uten at foreldrene deres kontaktes. Den danske barneloven sikrer dem det. Hvis de trenger husly, må imidlertid foreldrene informeres. – De fleste foreldre aksepterer at barna deres er her. Et mindretall aksepterer det ikke. Da involverer vi i så fall myndighetene slikt at de, sammen med familien, finner ut hva som skal skje videre, informerer Skovgaard. På de seks rommene med de fargerike dørene kan barna være i opptil 48 timer. Oppholdet kan forlenges hvis foreldrene samtykker til det. Hanna Skotheim For å få husly må barnet stå i en kriselignende situasjon. Men barnet kan ikke få opphold hvis det har massive psykiske utfordringer eller er involvert i kriminalitet eller narkotikamisbruk. Kritiske til metoden I 2024 publiserte den danske nettavisen Zetland artikler hvor flere unge og deres foreldre, fagfolk og kommuner uttalte seg kritisk til Joannahuset. To unge fortalte at det var fristende å være på krisesenteret og at de ikke ville hjem igjen – blant annet fordi de fikk gaver og kunne gjøre som de ville på Joannahuset. Foreldre fortalte at de ikke fikk barna deres ut av krisesenteret. Fagfolk kritiserte også metoden krisesenteret jobber etter. Flere mente Joannahuset motarbeider kommunale tiltak overfor sårbare barn og unge. Jette Wilhelmsen, som har stiftet Joannahuset, sa den gangen at fortellingene til de unge i Zetland gjorde inntrykk. Wilhelmsen sa også at det var begått noen feil, og at de skulle lære av det. Fant ikke noe kritikkverdig Etter at Zetland publiserte artiklene, har Joannahuset gjort noen endringer. De har for eksempel styrket samarbeidet og dialogen med foreldre. Hvis foreldre er imot at barnet deres er på krisesenteret og barnet ikke vil forlate huset, kontakter Joannahuset myndighetene. Deretter bestemmer de hva som skal skje videre. Joannahuset har også fått flere ressurser til å ansette flere, og det har blittt et krav om at det alltid skal være barnefaglige utdannede på krisesenteret til enhver tid. Finnes ikke i Norge Det finnes ikke et tilsvarende tilbud her til lands. I Norge er krisesentrene et tilbud for kvinner, menn og barn som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Krisesenterloven understreker at barn er selvstendige brukere på lik linje med kvinner og menn. Men de må være over 18 år for å få lov til å oppholde seg alene på et krisesenter, opplyser Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Når et barn oppsøker krisesenter alene uten foreldre eller andre omsorgspersoner, skal krisesenteret melde fra til barnevernstjenesten. – Krisesentrene har verken kompetanse eller myndighet til å ivareta omsorgen for barn i foreldrenes sted, sier Charlotte Stokstad, fungerende divisjonsdirektør for regelverk og forvaltning i Bufdir. – Vanskelig å akseptere Det at barn kan dra alene til et krisesenter, mener Marie Skovgaard ved Joannahuset utfordrer forståelsen av foreldrenes rett til barnet. Det tror hun er noe av grunnen til at det ikke finnes et krisesenter bare for barn i Norge i dag. Det – og dette: – I velferdsstater har vi en sterk forståelse av at samfunnet beskytter barna. Da er det nok vanskelig for oss å akseptere at barn også skal ha en selvstendig mulighet til å søke beskyttelse når systemet ikke har oppdaget dem eller tatt godt nok vare på dem. Halvparten av barna som oppsøker krisesenteret har hørt om det fra et annet barnn eller ung. Hanna Skotheim Helse- og sosialarbeidere De fleste som jobber på Joannahuset er socialrådgivere, som tilsvarer helse- og sosialarbeidere i Norge. Noen er også pedagoger, en er psykolog og en er antropolog. Dessuten er det flere frivillige som gjør aktiviteter med de unge på huset. På natta er det to våkne medarbeidere, i tillegg til en de ansatte kan ringe til hvis det skulle være noe. – Barn og unge må kunne henvende seg til alle døgnets tider. De er ikke nødvendigvis i en livssituasjon hvor de legger seg 22 og våkner klokken 7 for å gå på skolen. De kan bekymre seg mye og har behov for våkne ansatte, forteller Marie Skovgaard. Medvirkning Når et barn kommer til krisesenteret, blir de møtt med omsorg, forteller Skovgaard. De tilbyr dem mat og en dusj hvis de ønsker det. Hanna Skotheim Så får barnet vite mer om krisesenteret, hvilke rettigheter de har og hvilken hjelp de kan få. Hanna Skotheim De får også vite at de skal være med på beslutninger som handler om dem. Deretter skal de ansatte finne ut hvorfor barnet kom til Joannahuset og vurdere hva de kan gjøre for barnet. Noen får hjelp til å skrive bekymringsmeldinger. Andre får rettshjelp. Forløpet for den unge på krisesenteret er aldri likt. – Alle barn kommer med ulike problemstillinger og behov og dermed er rådgivningen også tilpasset barnet, forteller Skovgaard. Hun opplyser at vold er den vanligste årsaken til at barn oppsøker dem. Rådgivningen er en vel så stor del av krisesenteret som husly, forteller Marie Skovgaard. De har lagt til rette for at samtalene kan foregå på mange andre steder enn rundt et bord. Hanna Skotheim Danmark og Norge Joannahuset ser til Norge når det kommer til rettshjelp for barn og unge – og de var nylig på besøk hos Ung Rettshjelp, som er et av Kirkens Bymisjons sine tilbud. – I Norge har dere jobbet lenger med rettshjelp til barn og unge enn vi har i Danmark, sier Skovgaard. Samtidig ser norske Forandringsfabrikken til Danmark og ønsker seg et Joannahus her til lands. Dania og Glorija fra Forandringsfabrikken verdsetter krisesenterets syn på at ingenting gjøres imot barnas vilje. – I stedet for å stikke av og havne i farlige situasjoner når barnet ikke har et trygt sted å bo, så har barn i Danmark et sted de kan dra til, sier de og legger til: – I Norge har ikke barn et slikt sted. Dermed kan de stikke av til et rusmiljø, til voksne som utnytter dem eller de kan være ute i kulden når det ikke er trygt hjemme, i fosterhjemmet eller på institusjonen. Glorija Grabovac og Dania Omar i Forandringsfabrikken. Anne M. Odland Stor pågang I løpet av de siste månedene har krisesenteret hatt et belegg på over 90 prosent. Det betyr at mange av de barna og unge som har henvendt seg, ikke har fått plass. Det mener Skovgaard viser verdien av Joannahuset. Hun håper derfor finansieringen vil fortsette. I dag er halvparten av krisesenteret finansiert av det offentlige og den andre halvparten av det private, ulike virksomheter og fond. – Det at man har åpnet opp for Joannahuset er en bevegelse i retning mot at man ser på barn som selvstendige rettighetsinnehavere.