Экономист критикует модель «фронтфогов» за игнорирование инфляции

Frontfagsmodellen må tilpasses utfordringene Jeg er bekymret når en sentral kartleser insisterer på å bruke et kart med viktige mangler. LOs sjeføkonom Roger Bjørnstads siste svar til mine innlegg bekrefter dessverre det inntrykket som hans argumentasjon har gitt hele veien. Frontfagsmodellen er svaret på alle problemer, og det er Bjørnstads forståelse av modellen som gjelder. Når jeg påpeker at i en økonomi med inflasjonsmål og flytende valutakurs, må lønnsfastsettelsen også ta hensyn til virkningen på inflasjonen – en innsikt som LO var enig i for 20 år siden, og som svensk LO uttrykker nå – skriver Bjørnstad at jeg gir «et farlig råd» Bjørnstad skriver at «Holdens råd utfordrer legitimiteten til frontfagsmodellen – akkurat den legitimiteten Holden ellers er opptatt av å verne». Nei, min argumentasjon utfordrer ikke legitimiteten til modellen, den utfordrer legitimiteten til Bjørnstads beskrivelse av modellen. Frontfagsmodellen har alltid vært en del av et samlet politikkbilde, sammen med penge- og finanspolitikken. I Frontfagsmodellutvalget var LO enig i at sentralbanken har «både et ansvar og en sentral rolle i å sikre lav og stabil inflasjon over tid, og politikken må utformes slik at inflasjonen kan komme ned på målet innen en rimelig tidshorisont». Nå mener Bjørnstad at inflasjonsmålet må settes på pause dersom frontfagsmodellen gir høyere lønns- og prisvekst enn det som er i samsvar med inflasjonsmålet. Delvis enig Bjørnstad trekker frem flere momenter som jeg delvis kan være enig i, men som ikke har de implikasjonene som Bjørnstad hevder. Ja, jeg er fortsatt enig i konklusjonen fra Frontfagsmodellen som Bjørnstad siterer: Dersom lønnsveksten holdes tilbake og det «skulle føre til økte bonusutbetalinger og økte lederlønninger», kan det «skape spenninger og utfordre oppslutningen om frontfagsmodellen». Det er et argument for at høy lønnsomhet i industrien skal slå ut lønnsvekst, slik Bjørnstad hevder. Problemet oppstår når Bjørnstad ensidig legger vekt på lønnsomhet og inntektsfordeling, og blankt avviser at lønnsfastsettelsen også må ta hensyn til virkningen på inflasjonen. Det gikk bra tidligere, da kronen var sterkere og hensynet til konkurranseevnen dempet lønnsveksten. Men med svakere kronekurs og høy lønnsomhet i deler av industrien, blir virkningen på inflasjonen langt viktigere enn før. En tilpasningsdyktig modell Frontfagsmodellen har tidligere vært tilpasningsdyktig til nye utfordringer, men det blir vanskeligere når LOs sjeføkonom avviser viktige hensyn. La meg derfor gjenta nok en gang at jeg ikke har uttalt meg om den faktiske lønnsveksten Bjørnstad skriver at jeg er kritisk til de siste års lønnsvekst. La meg derfor gjenta nok en gang at jeg ikke har uttalt meg om den faktiske lønnsveksten, men om Bjørnstads beskrivelse av frontfagsmodellen og hva lønnsfastsettelsen skal ta hensyn til. For å bruke en analogi: Jeg har ikke kritisert selve bilkjøringen, men jeg er bekymret når en sentral kartleser insisterer på å bruke et kart med viktige mangler. Steinar Holden har skrevet innlegget som professor og tidligere utvalgsleder. Han er også eksternt medlem i rentekomiteen i Norges Bank, men synspunktene i dette innlegget er Holdens egne.