Норвежское надзорное ведомство запускает проверку больниц на предмет своевременного выявления делирия у пожилых пациентов

Åtti år gamle Marit Syversen husker godt hva som skjedde da hun våknet på Ullevål sykehus for to år siden. Marerittet sitter fremdeles i kroppen, og hun glemmer aldri legen som var nærmere tre meter høy. Han kom med legevisitten. – Han rakk nesten i taket. Han var den høyeste jeg noensinne har sett! Det var helt virkelig for henne, men legen fantes ikke. – Det var bare en hallusinasjon. Han var ikke der. I dag sitter hun i leiligheten sin med hunden Pippa på fanget og tenker tilbake. Hun ble lagt i respirator på intensivavdelingen med lungebetennelse og blodforgiftning. Situasjonen var alvorlig og hun husker ingen ting fra de første dagene. Da hun kom til seg selv igjen, var ikke hjernen på plass. – Jeg var sikker på at de skulle forgifte meg. Hun husker det som en vond drøm. – Jeg ville ikke ha vann, ikke drikke, ikke mat. For jeg var sikker på at den var forgiftet. Hun så flere ting som ikke eksisterte. – Jeg var også stygg. Rett og slett stygg i munnen. Jeg bannet. Det pleier hun ikke å gjøre og etterpå ba hun personalet om unnskyldning. – Det var vondt. Jeg ble som en annen person. Tilstanden hun beskriver er ikke uvanlig. Marit fikk delirium. Det er en akutt forvirringstilstand. Og jo eldre man blir, jo vanligere blir tilstanden. Delirium kan minne om demens, men er forbigående. En annen viktig forskjell, er at delirium utvikler seg raskt, mens demens utvikler seg langsomt. - Bjørn Erik Neerland- overlege ved gereatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS) - leder for deliriumforskningen, Oslo Delirium Research Group Én av fem – Det er veldig vanlig, særlig hos eldre og de som er litt skrøpelige fra før. Og for dem som har en demenssykdom, er det vanlig. På sykehus har én av fem delirium og på intensivavdelingen, der folk er kritisk syke, opplever over halvparten delirium. Det sier Bjørn Erik Neerland, som har forsket på delirium i en årrekke. Han er også overlege ved geriatrisk avdeling OUS (Oslo universitetssykehus). – Hvorfor oppstår delirium? – Det vet vi ikke helt. Vi vet ikke hvilke mekanismer som gjør at hjernen løper løpsk eller endrer seg sånn. Men det er kroppslige sykdommer som utløser det, som infeksjoner, dehydrering, brudd, hoftebrudd eller operasjoner. – Hva med varme? – I varmen er det lettere å bli dehydrert. Det gjelder særlig eldre som ikke får i seg nok drikke. Kanskje bruker de også medisiner som gjør at de lettere får delir. Dehydrering kan være nok til å utløse delirium, hvis du er sårbar nok. På spørsmål om hva man kan gjøre med det, sier Neerland at det er å behandle det som har utløst tilstanden. – For eksempel en infeksjon eller smerter. Tilsyn med delirium ved landets sykehus Helsetilsynet er bekymret for at delirium ofte ikke blir oppdaget raskt nok. – Vi vet at delirium hos eldre er underdiagnostisert, sier Katarina Øi Heidem, fungerende avdelingsdirektør i Helsetilsynet. - Katarina Øi Heidem- fungerende avdelingsdirektør, Helsetilsynet I vår startet Helsetilsynet et landsomfattende tilsyn for å avdekke delirium hos eldre pasienter innlagt på sykehus. Selv om alle kan få delirium, er tilsynet begrenset til personer over 75 år. – Det er veldig viktig å oppdage denne tilstanden av akutt forvirring så tidlig som mulig, slik at man kan komme inn med god behandling og de riktige tiltakene. Det er statsforvalterne som gjennomfører tilsynet for Helsetilsynet. – Hensikten er at sykehusene skal bli bedre på å oppdage delirium og behandle det tidligere enn det vi gjør nå. Heidem mener at mange ved sykehusene ikke vet nok om tilstanden. – Vi vet at uoppdaget delirium er forbundet med veldig stort ubehag. Det er skremmende opplevelser for dem som erfarer det. Da gjelder det å få behandlet dette så raskt som mulig. Vil at pårørende blir lyttet til De pårørende kan ha viktig informasjon som helsepersonell bør lytte til, og det er ekstra viktig nå om sommeren, mener Pårørendealliansen. – Nå kan det være mange sommervikarer som ikke kjenner til dette. Da bør man ta signalene fra pårørende på alvor, sier Anita Vatland, generalsekretær i Pårørendealliansen. Hun mener sykehusene og kommunene må sørge for nok opplæring om delirium. - Anita Vatland- generalsekretær, Pårørendealliansen – Når vi har denne varmebølgen, må det være et alvorlig rødt flagg for helsepersonell når pårørende varsler at de ikke kjenner igjen forandringer som skjer med mor eller bestefar. Hun har flere råd. – Vi pårørende tenker ofte på mat, men denne perioden kan det være vel så viktig å tenke på at de eldre bør få i seg nok drikke i ulike former. Det kan være næringsdrikk eller is, frukt og bær. Alt som er smått og fristende og som inneholder mye væske.