Эксперты требуют включить в проект «Нидельвстийен» культурно-исторические объекты и промышленное наследие реки

Det er på tide at vi gir Nidelva den plassen den fortjener i byens historie. Publisert: Oppdatert: I debatten om Nidelvstien gjentas det samme mantraet: natur, friluftsliv, dyr, fisk og fugler. Alt dette er viktig. Men det er bemerkelsesverdig hvor lite plass elvas kulturhistorie får. Nidelva er ikke bare en grønn korridor. Den er et av Trondheims mest historietunge landskap, og det er på tide at vi slutter å late som om dette ikke finnes. Putelava-forekomstene ved Hyttfossen og Tillerbrua er sjeldne geologiske spor som burde vært løftet frem for lenge siden. Men Hyttfossen handler om mer enn geologi: Det dype elvegjelet ved Hyttfossen var Klæbus kommunevåpen før sammenslåingen. Det er et symbol på lokal identitet som nå risikerer å forsvinne i en turstidebatt. Nidelva har formet landskapet i tusener av år. Den har vært ferdselsvei, den har styrt bosetting, og den har skapt lokalnavn etter gamle ras. I kulpene nedenfor Øvre- og Nedre Leirfoss ligger det sannsynligvis menneskeskapte rester etter ras og tidligere virksomhet – kulturminner som ingen marinarkeolog eller historiker ser ut til å bry seg om å undersøke. Fra før 1500‑tallet og fremover var Nidelva en av regionens viktigste arbeidsplasser. Tømmerfløting, møller og sagbruk preget elveløpet. Brannen ved Leren sager og møllebruk sommeren 1808 er en historisk hendelse som er lite omtalt. I branntaksten ble det muntlig opplyst at sag privilegier var gitt av Christian II første gang, et kraftfullt bevis på hvor tidlig på 1500-tallet elva ble tatt i bruk som industriell ressurs. Hvorfor er ikke dette nevnt på oppslagstavler i dag? Armfeldts felttog i 1718 brukte Nidelva som strategisk linje og krysningssted. Ved Hyttfossen lå ei 1600-talls smeltehytte som behandlet kobbermalm fra Sjøla, en av Trondheims eldste gruver. Dette er tung industrihistorie, men den er i dag redusert til fotnoter i lokalhistoriske bøker, bare synlig med noe få slaggrester og murfundamenter ved Hyttfossen i dag. Det mest oppsiktsvekkende er at planene for Nidelvstien nesten ikke nevner muligheten for små parker og kulturminnestasjoner. Særlig området nedenfor demningen ved Hyttfossen er fullt av spor etter tidligere virksomhet. Her kunne man skapt et unikt formidlingsområde i parkmessige omgivelser, hvis man bare ville. I stedet står vi igjen med en tursti som risikerer å bli enda et prosjekt der naturen får all oppmerksomheten, mens historien skyves ut i skyggen. Det er rett og slett pinlig hvor lite som er dokumentert av lokal historie ved Leirfossene og el‑stasjonene. Kraftproduksjonen ved Nidelva har vært avgjørende for Trondheims utvikling, men sporene etter den er knapt synlige. Det er som om byen skammer seg over sin egen industrihistorie. Hvis Nidelvstien skal bli et prosjekt som betyr noe, må den ta kulturhistorien på alvor. Nidelva rommer vulkanisme, ferdsel, ras, fløting, industri, kraftproduksjon, krig og gruvedrift. Dette er fundamentet for byens utvikling. Siden flere har tatt til orde for en avkorting av stien, vil det kanskje bli noen millioner igjen til parker og formidlingslommer med plakater. Kan stien i Mølmannsdalen på Røros være et godt forbilde på en kultursti? Nidelvstien bør ikke bare være en tursti med beskrivelse av flora og fauna. Den bør i tillegg være en historisk formidlingsakse som endelig gir elva den plassen den fortjener. Hva mener du? Send inn din tekst til [email protected] eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!