Нужно 7000 свободных коек: врач-переводчица из Украины предупреждает о кризисе готовности норвежской медицины к войне

Jeg flyktet fra Ukraina for fire år siden. Her i Trondheim jobber jeg som tolk for ukrainske flyktninger, og tolker mye for pasienter på sykehus. Det har fått meg til å tenke på Norges helseberedskap. For meg er dette et av de mest grunnleggende spørsmålene når man snakker om krig og sikkerhet. Det handler ikke bare om sykehuskapasitet og ressurser for å kunne ta imot flere ukrainske krigsskadde. Det går dypere. Det handler om hvordan Norge – og andre allierte – faktisk står rustet dersom krigen skulle ramme oss direkte, eller dersom en større konflikt i Europa krever at Norge både behandler egne skadde og samtidig bidrar til å avlaste andre land. Sykehuskapasitet handler om belastningen Norge allerede står i. Medevac pasienter, krigsskadde eller sivile pasienter som kommer til behandling gjennom internasjonale ordninger, krever store ressurser. Leger, sykepleiere, tolker, transport, koordinering og midlertidig husly – alt dette er tid og penger som må tas fra et helsevesen som allerede er presset. Spesialisthelsetjenesten har lange køer, og mange norske pasienter venter på operasjoner, utredning eller får avslag på henvisning. Før vi sier takk for praten Hvis krigen sprer seg og Norge blir aktivt involvert, kan antallet krigsskadde som trenger behandling dobles på kort tid. Det vil legge et enormt trykk på de sivile sykehusene, og konsekvensen kan bli at norske sivile ikke får forsvarlig helsehjelp. Dette er ikke et hypotetisk scenario – det er en reell risiko som må tas på alvor nå. Det handler om tre ting: - Kompetanseheving i hele helsetjenesten, inkludert traumekompetanse, masseskadehåndtering og militærmedisinsk erfaring. - Sykehuskapasitet, både i det sivile og i Forsvaret, slik at man unngår nedprioritering av sivile pasienter eller i verste fall kollaps av systemet. - Robusthet i forsyningslinjer, altså tilgang til medisiner, utstyr, blodprodukter og personell når vanlige logistikkstrukturer bryter sammen. Akkurat dette har Ukraina opplevd siden fullskala-invasjonen: Manglende helsepersonell fordi mange flyktet i de første ukene, mangel på medisiner og utstyr, sykehus som ble overbelastet eller ødelagt, og en helsetjeneste som måtte omorganiseres på få dager for å håndtere en type pasienter man aldri har hatt i fredstid. Helseberedskap er et av de mest avgjørende spørsmålene for et lands motstandskraft. Ukraina har vist hvor raskt et helsevesen kan bli presset til bristepunktet når krisen rammer. Norge har fortsatt tid til å styrke kapasitet, kompetanse og forsyningslinjer – men tiden er ikke uendelig. Medevac pasientene Norge tar imot i dag er en påminnelse om at belastningen kommer lenge før en konflikt når egne grenser. Sykehusene må kunne stille med 7000 ledige sengeplasser hvis det blir krig Ukrainas helsevesen måtte reorganiseres på få dager. Personell måtte tilegne seg ny kompetanse nærmest over natten. Der Norge kan ha ti helsearbeidere rundt én pasient under en operasjon, har Ukraina ofte én lege som må håndtere ti pasienter samtidig. De jobber i ekstrem fart, under konstant press, og må ta kritiske beslutninger her og nå – uten å vente på tverrfaglige møter – fordi alternativet er at pasienter dør. Denne erfaringen er brutal, men den er også verdifull. I Norge finnes det flere hundre høyt utdannede ukrainske leger og sykepleiere med flyktningstatus, mange med nettopp denne typen erfaring. Likevel er det bare et fåtall som har klart å finne sin plass i det norske helsevesenet. Kravene som stilles er ofte så høye og prosessene så tunge at kompetansen deres ikke blir brukt. Det er et tap for Norge. Helsedirektoratet og regjeringen bør se på hvordan disse ressursene kan tas i bruk. Ukrainere lærer norsk raskt, tilegner seg ny kunnskap raskt – det som trengs er fortgang i systemet. For meg, som har sett konsekvensene av et system som må improvisere under press, er det tydelig at helseberedskap er en del av nasjonens motstandskraft. Det er nå vi må handle, mens vi fortsatt kan.f * Oksana Tangen deltok i Adressa-samtalen på Olavsfest. Her kan du se hele Adressa-samtalen «Fredsnasjonen Norge. Kampen om sannheten», der også utenriksminister Espen Barth Eide mfl. deltok.