В Норвегии создан стратегический альянс для развития гандбола в районе Гроруддален

– Hvis du skal oppsummere Linje 5, enklest mulig? – Mye kjærlighet til hverandre, et tett miljø der alle kjenner alle og at det alltid er veldig gøy i hallen. Det sier Preben Langfjell Kibsgaard, som har tatt turen ned fra Krigsskolen for å være med på Håndballens dag. Han er for så vidt innom ofte selv om akkurat Forsvaret tar mye tid og oppmerksomhet nå. Det at alle kjenner alle gjelder også nyankomne, som raskt tas inn i varmen hos Linje 5. – Jeg opplever at de aller fleste som kommer inn i klubben, uansett om det er satsing, eller bare for gøy – de trives kjempegodt, sier Preben, samtidig som han forsøker å håndtere Mattheo som ikke sitter helt stille på ryggen hans. Samler håndballen Ingrid Kolstad er inkluderingssjef i Linje 5, og der ligger nettopp et av målene med Håndballens dag. – Vi er ikke så mange håndballspillere i Groruddalen, så vi prøver å samle dem her på Linderud. Masse Linje 5-spillere, selvfølgelig, men også Sinsen/Refstad, Årvoll, Stovner og Grorud. Og det er jo veldig hyggelig å samle dem også. Og det handler ikke bare om en trivelig håndballdag, men derimot å få knyttet sammen håndballmiljøet i dalen. En idé som jo gjenspeiles i valget av navnet «Linje 5». – Hvis man har én 2016-gutt fra hvert av de stedene, så har man plutselig samlet fem av dem. Istedenfor at de sitter på hver sin tue bortover. Ingrid syns det var stor stas å se «barnas dag», med treninger og moro, men kanskje enda mer stas med alt det som skjedde mellom slagene. – Plutselig sitter fire a-lagsspillere og spiser sammen med noen av gutta fra 2013-årgangen. – Eller seksåringene, som spiller litt, og så møter de plutselig femtenåringene. Oi, det er jo treneren fra i fjor. Rett ut på matta og spille litt fotball og stupe kråke, eller klatre opp og bæres rundt på skuldrene. Som Preben og Mattheo, der Preben selvfølgelig var treneren til Mattheo forrige sesong. De større planene Men Håndballens dag på Linderud var ikke bare et salig kaos av håndballfrelste små og store, det var også en samling av de kreftene som jobber for å løfte sporten i Groruddalen. I sentrum står samarbeidet mellom Linje 5, Ferd og Runar, med et uttalt mål om å få dalen tilbake på håndballkartet. Runar er jo en gigant i norsk herrehåndball, med en haug serie- og cupgull fra 90-tallet. Men ikke tro at vi snakker om noen fallen kjempe her, for den nyeste og blankeste medaljen i premieskapet er faktisk fra desember 2025, da de ble norgemestere igjen. De stilte også særdeles mannsterke på Linderud, med spillere til treninger av barne- og ungdomslagene, og alt fra trenerlegende Leif Gautestad til daglig leder Morten Mathisen. – Hva gjør dere her i dag, Morten? – Det er jo egentlig å bidra til å utvikle håndballen i Groruddalen og få mer interesse rundt sporten. Og at vi med vår kunnskap kan hjelpe dem til å ta den rollen de kan i Groruddalen. Håndballens dag handler om idrettsglede og samhold, men med regjerende norgesmestere på besøk er det jo litt gøy å snakke om toppen også. – Ligger det noen tanke bak om å kunne rekruttere eventuelle stortalenter til Runar? – Det hadde vært veldig, veldig moro hvis vi kunne. Det er klart det finnes potensielle landslagsspillere her også. Da må de kunne få sjansen, og de må ta sjansen. Morten Mathisen er også veldig imponert over hva både Linje 5 og Ferd gjør i Oslo og Groruddalen. – Jeg synes det er helt utrolig det de gjør, altså. Ikke bare klubben, men også hva Ferd og den Oslo-satsingen de har påtatt seg, jobben for å utjevne forskjeller i den todelte byen. Så jeg er rett og slett imponert. President på gamle trakter Linje 5 var vertskap, Runar kom med kompetanse og driv, og alt fra Grorud- til Årvoll-folk var invitert inn på trenerforum. Der var også håndballpresident Randi Gustad. – Hvorfor har du lagt lørdagen hit? – Først og fremst fordi jeg er så begeistret for hva de prøver å skape her. Dette konseptet, hvor de lager denne broen mellom topp og bredde, mellom en liten by i Vestfold og store Groruddalen, sier Gustad. Det var ikke akkurat vanskelig for Randi å finne veien til LF-hallen, all den tid hun er oppvokst en langpasning eller to unna. Og hun liker veldig godt det hun ser på Linderud nå. – Én ting er de faktiske spilleflatene, men det må også skapes et miljø rundt. Ikke bare tre treninger fra 18 til 19.30 i uka, men den «fritidsklubben». Det er noe av det beste med håndball, man har et sted man hører hjemme. Helt fra man er 6 år gammel, til min gamle materialforvalter som i en alder av 94 fremdeles gjør unna styrketreningen i Nordstrandhallen! – Men tilbake til dette med den lille byen i Vestfold som er mye bedre enn Groruddalen i håndball? – Det er veldig sammensatt, men jeg syns det er viktig å fremheve at potensialet her oppe er veldig stort. Det har man jo vist tidligere, hvis man går noen år tilbake. Der er Randi Gustad et naturlig eksempel. Det samme er landslagslegende Bjarte Myrhol. Men også Vestli-årgangen som blant annet Linje 5s Øystein Iversen var en del av. Håndball er ikke hands Og han er ikke den eneste fra det gamle Vestli-miljøet som nå lusker rundt i gangene i LF-hallen. Kyrre Solberg likte det han hørte om prosjektet, og trener nå 2011-årgangen i Linje 5. – Her skal vi bygge klubb, lag og kultur. Veldig spennende å være med på, spesielt å gjøre det i Groruddalen. Det er et veldig stort potensial her oppe, og det er synd at det fremdeles er litt uforløst. Solberg har hatt et langt liv i håndballen, det samme kan ikke sies om trenerkollega Ali Dahir Ahmed, som trener 2015/16-jentene i klubben. Det var i grunnen tilfeldigheter som gjorde at fotballspilleren Ali fra Veitvet plutselig trener håndball i Linje 5. – For et par år siden var jo håndball «hands» for Ali, skyter Øystein Iversen inn fra sida. – Den største forskjellen? – I fotball kan du «jukse» litt, droppe et returløp. I håndball er man helt avhengige av alle, sier Ali etter å ha tenkt seg om litt. – Hva driver dere med her i dag, da? – Vi lærer, egentlig. Moro å få andre vinkler og innspill på treningene, sier Ali. – Og så går vi rundt og prater med folk, er med på skape en fin dag med mye samhold, legger Kyrre til. – Ikke vært med på liknende Det er ikke tilfeldig at Øystein Iversen dukker opp overalt denne dagen. Den sportslige lederen i Linderud er bokstavelig talt overalt. Også når vi trengte noen til å oppsummere dagen i etterkant: Kastet så hardt at reimen røk Rosinen i pølsa blant håndballekene lørdag var kanskje lasermåleren som ga beinhardt bevis på hvem som kaster hardest. Med litt hjelp fra de yngre årsklasser fikk vi overbevist Linje 5-spiller Henrik Jacobsen Strømme om at han måtte sette standarden. Og ingen skal anklage Henrik for å holde igjen, for han kastet rett og slett så hardt at reimen på klokka røk tvert av. Såpass må tydeligvis til for å nå tresifra, der måleren viste 101 km/t. Samarbeidet mellom Linje 5, Runar og Ferd Linderud IL/Linje 5 Håndball, Runar Håndball Elite og Ferd inngikk våren 2026 et trepartssamarbeid for å styrke håndballen i Groruddalen. Målet er å rekruttere, beholde og utvikle flere barn og unge, samtidig som Linje 5 skal bygge en sterkere og mer profesjonell klubborganisasjon. Runar fungerer som mentorklubb og bidrar med kompetanse innen sport, organisasjon og marked. Trenere og spillere fra Runars A-lag skal jevnlig besøke Linje 5, samtidig som administrasjonene samarbeider om klubbdrift, trenerutvikling, sponsorarbeid og samfunnskontakt. Ferd bidrar gjennom sin satsing på sosial bærekraft og inkludering, og skal være med på å muliggjøre en langsiktig satsing. Linje 5 står for den lokale aktiviteten og inkluderingsarbeidet, blant annet gjennom håndballskole, idretts-AKS, åpen hall og ungdomstiltak. På sikt er ambisjonen å gjøre Linje 5 til et senter for håndballkompetanse i Groruddalen.