Бывший HR-менеджер из Норвегии призывает изменить язык обсуждения инвалидности и стигматизации в обществе

Da Marthe Sandven Richardsen gikk fra full jobb til å havne utenfor arbeidslivet, fikk hun oppleve at det var mer enn bare inntekten som forsvant. – Jeg mistet ikke bare arbeidsevnen, jeg følte jeg mistet min verdi, sier hun. Richardsen mener språkbruken om arbeidsdeltakelse og sykefravær fra politikerne og i avisenes kommentarfelt legger stein til byrden for de som ikke er i stand til å delta i arbeidslivet. – Det tyngste er ikke sykdommen, det er skammen, sier hun. Les også Ansatte mister gnisten – Elsket å jobbe Richardsen har gjennom karrieren jobbet med rekruttering og HR. – Jeg elsket å jobbe og å ha mange jern i ilden, sier hun. Men for fire år siden ble tilværelsen snudd på hodet. En kveld hun var på T-banen på vei til teater med en venninne, brøt kroppen plutselig sammen. Hjertet begynte å hamre. Det føltes som om hun ikke fikk puste. Til slutt kastet hun opp på gulvet i vognen. Med diagnosen kompleks posttraumatisk stresslidelse er kroppen hennes i en kronisk alarmberedskap. Erfaringen med å stå utenfor arbeidslivet har endret perspektivet hennes på hvordan sykdom og arbeidsdeltagelse omtales i offentligheten. – Mye skam som deles ut Over 670.000 personer i Norge har redusert arbeidsevne på grunn av helsen og mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, ifølge Nav. Richardsen opplever at samfunnsdebatten om deltagelse i arbeidslivet gjør vondt verre for de som står utenfor arbeidslivet. – Det er mye skam som deles ut i mediene, sier hun. Språkbruken fra politikerne og i avisenes kommentarfelt bidrar etter hennes mening til mistenkeliggjøring. – Man blir omtalt som en samfunnskostnad og noen bruker ord som «naver» og «snylter». Det gir en følelse av å være et annenrangs menneske. – Skam skaper ikke arbeidsevne, sier hun. Richardsen synes også det gis et inntrykk av at det er lett å få uføretrygd og at de som mottar ytelser selv har valgt å ikke jobbe. – Ingen velger alvorlig fysisk eller psykisk sykdom, sier hun. Bare plass til hundre prosent Richardsen reagerer også på hvordan politikerne snakker om at alle skal bruke «restarbeidsevnen» sin, hvis de ikke kan jobbe fullt. Hun mener at det å få innpass i arbeidslivet med hull i CV-en eller redusert arbeidsevne i dag er svært vanskelig. – Arbeidslivet tilbyr først og fremst plass til dem som kan levere hundre prosent, sier hun. Dersom alle skal kunne bruke den arbeidsevnen de har, mener hun det på en helt annen måte må legges til rette for at folk skal kunne prøve seg også i mindre stillingsbrøker. Gjør ikke folk friske Richardsen støtter «arbeidslinjen». Hun er enig i at de som er i stand til det skal jobbe, og at det skal «lønne seg å være i arbeid». – Men man må skille mellom vilje og evne. Økonomiske insentiver kan påvirke valg, men ikke reparere sykdom. Hun mener det er helt legitimt å diskutere kostnader og misbruk av ytelser, men at det handler om måten det gjøres på. Richardsen mener arbeidsminister Kjersti Stenseng har et viktig ansvar for å bidra til et annet debattklima. – Jeg tar gjerne en prat med Stenseng dersom hun ønsker å høre mine erfaringer og refleksjoner, sier Richardsen. Richardsen mener det må være mulig å være syk uten å føle at man mister verdien sin som menneske. – Ingen av oss vet hvem som kan bli rammet av sykdom i morgen, sier hun. Les også