Пенсионированный генерал рассказал о дружбе с тремя норвежскими королями и секретном рыцарском испытании Харальда

Vi treffer den pensjonerte generalen på sitt hjemmekontor. Veggene er fulle av rojale minner. Sunde, som snart går inn i sitt 89. år, har nemlig tjenestegjort under tre konger. Den fjerde, og nåværende, har han også truffet flere ganger som kronprins. Kong Harald møtte han første gang som kronprins på Krigsskolen. De var kadetter samtidig, men i hvert sitt kull. Et svært spesielt minne henger på veggen. Bildet viser en lattermild kong Harald iført en grønn kappe. Klar for å bli slått til ridder av «Den gyldne Løwe». – Kong Harald ble ridder nummer en, forteller Hjalmar I. Sunde til NRK. Den hemmelige ordenen ble stiftet på Krigsskolens juleball i 1958. Sunde og to andre offiserer sto bak. Opptakskravet var å bevise at man dugde til noe praktisk. Og Kong Harald slapp ikke unna. Rojal spikkeprøve – Han måtte både avlegge en intelligenstest og en spikkeprøve. Rent praktisk måtte han spikke en trekniv, sier Sunde. Den rojale trekniven har inskripsjonen: «Prins Harald». I dag ligger den i glassmonter på Krigsskolen – som et bevis på at kongehuset ikke bare handler om gravalvor og stram givakt. – Han virkelig koste seg og lo med. Vi skapte langt på vei moroa selv, smiler Sunde. Kong Olavs enkle råd Humoren og den kjappe replikken kjennetegnet også faren, kong Olav. Som generalløytnant og øverstkommanderende i Sør-Norge, var Sunde i flere audienser på Slottet hos kong Olav. – Han var levende opptatt av alt som foregikk i Forsvaret og fulgte svært godt med. Under en privat samtale med flere, undret en eldre offiser seg over den aldrende kongens enorme arbeidskapasitet. Offiseren bemerket at han selv var så gammel og gebrekkelig at han slet med å henge med. – Han spurte hvordan kongen klarte å holde et så høyt tempo. Da kom det tørt og lakonisk fra kong Olav: «Det gjelder å ikke kjenne etter». Sørgebind for kong Haakon Den første Sunde tjenestegjorde under var kong Haakon. Han var ung sersjant, og sto med sørgebind på armen. – Hans posisjon i det norske folk etter krigen var jo fjellstø. Det var han som sa nei. Det var han som egentlig viste vei, understreker Sunde. Arven ble videreført av kong Olav. Han ble kjent for sitt utrettelige engasjement, selv i høy alder. Som oberst holdt Sunde foredrag i Oslo Militære Samfund om Heimevernets rolle hvis det skulle oppsto krig. På første rad satt kong Olav. Etter foredraget tok han tak i Sunde. – Jeg hadde aldri sett ham gjøre det før eller etter et foredrag. Men kongen kom med det ene synspunktet etter det andre som han mente at vi måtte kikke nærmere på. Han hadde veldig gode poenger, men det føltes spesielt at det var jeg som fikk kongens formaning. I begravelsen til kong Olav Da kong Olav gikk bort for 35 år siden, ble Sunde invitert til begravelsen i Oslo domkirke. En dag han beskriver som svært preget av sorg for alle fremmøtte. Etterpå ble han også invitert på mottakelse på Slottet. – Vi fikk hilse på den nye kongen puljevis, forteller han. For Sunde ble det et varmt gjensyn med kadettkameraten fra Krigsskolens dager. Hjalmar I. Sunde har bak seg en lang karriere i Forsvaret. Han har blant annet vært kompanisjef ved Garnisonen i Sør-Varanger, øverstkommanderende i Sør-Norge og Norges representant i Natos militærkomite med graden generalløytnant. Av kong Olav ble han også utnevnt som kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Ordenen tildeles som «belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten». Ble fylkesmann i Aust-Agder I januar 1995 ble Sunde utnevnt til fylkesmann i gamle Aust-Agder. En stilling han hadde i 13 år før han ble pensjonist. Som Kongens mann i sør var han ofte vertskap for både kong Harald, dronning Sonja og kronprins Haakon. Under fylkesbesøk geleidet han de kongelige gjestene fra sted til sted. Han fikk også seile med kongeparet om bord i kongeskipet «Norge». Årlig ble også han og resten av landets fylkesmenn invitert på middag på Slottet. – Det ble alltid anledning til å snakke med kongen på tomannshånd. Det var veldig uformelt og utvunget. Men aldri så uformelt at vi begynte å være «dus» med hverandre. Det var alltid tiltaleformen Kongen, sier Sunde. Arven føres videre Gjennom sin tid som fylkesmann har Sunde også møtt og fulgt kronprins Haakon ved flere anledninger. Han er ikke i tvil om at arveprinsen vil skjøtte kongegjerningen like godt som sine forfedre. Når 89-åringen ser tilbake på de tre generasjonene med konger han har tjent under, er konklusjonen klar: – De har vært fantastiske konger. De har forstått det å være konge og ta landet på pulsen. Det å være med og ta retningen for hvordan landet skulle gå. Jeg er full av beundring for det.