Книга о норвежском сопротивлении раскрывает забытые подвиги женщин-разведчиц

Hege Duckerts «Kodenavn Jakob» starter med en morsom anekdote. Da Eva Kløvstad på sine eldre dager ringer til Hamar politikontor og ber dem komme for å hente noen våpen hun har hatt liggende siden krigen, blir hun stille når de forundret spør om hun ikke bare kan komme innom med det selv. «Nei, så mye klarer jeg nok ikke bære», svarer den gamle damen. Da politiet kommer hjem til henne, er hele stuen dekket av våpen: stenguns, brenguns, pistoler, revolvere, håndgranater, maskingevær og patroner. Anmeldelse «Kodenavn Jakob» Forfatter: Hege Duckert Forlag: Kagge Sjanger: Sakprosa Sider: 267 Pris: 449 kroner «Våpnene lå så tett at det ville være vanskelig å få klemt ned et vannglass», heter det i boken. For Eva Kløvstad var ingen hvem som helst. Hun var distriktsleder for Milorg på Hamar. Historien om den norske motstandsbevegelsen er en fortelling nordmenn elsker. Lite setter patriotismen og gåsehuden i sving som Milorg og Gutta på skauen. Men altfor lenge har de fått dominere fortellingen. For de var ikke alene. Uten flere kvinners innsats til å frakte våpen og meldinger, skjule mennesker, drive etterretning og illegalt arbeid, hadde mange av motstandsbevegelsens aksjoner og daglige operasjoner rett og slett ikke vært mulige. Bokens tittel viser til kodenavnet Eva tok, da hun i 1944 blir kastet inn i ledelsen av Milorgs distrikt 25. Hun kalte seg «Jakob» så mennene ikke skulle forstå at de tok ordre fra en 23 år gammel jente. Og det var kanskje lurt, for da sannheten kom for en dag etter krigen, ble mange av dem ganske snurt. I «Kodenavn Jakob» setter Hege Duckert Evas innsats inn i den større fortellingen om motstandskampen. Hedmark var et spesielt område under okkupasjonen. Den lange grensen mot Sverige gjorde fylket viktig for motstandsbevegelsen, samtidig som Gestapo drev en intens jakt på motstandsfolkene. Duckert lar leseren møte de sentrale skikkelsene i motstandsbevegelsen, og det er nok flere navn som vil være nye for folk flest. Arbeidet de utførte var livsfarlig, og rundt Eva faller motstandsfolk som fluer eller tvinges på flukt til Sverige. Det er fint at disse losene, jegerne og telegrafistene også blir trukket frem. Men Hedmark var også et fylke der NS sto relativt sterkt, og flere av Evas tidligere klassekamerater endte som hirdmenn eller angivere. Kontrasten Duckert skaper mellom deres valg og motstandsfolkenes er interessant. At Duckert også gir plass til deres historier, tilfører fortellingen en fin nyanse. Det ligger åpenbart et enormt researcharbeid bak boka, men Duckert drukner aldri leseren i detaljer. Selv om det er mange navn å holde styr på, vet hun akkurat hvor mye informasjon som skal med og når. Men det som virkelig griper meg, er hvor nær historien føles. Hamar på 1930-tallet trer tydelig frem. «Kodenavn Jakob» er rett og slett en gave til den som vil forstå hverdagslivet før og under okkupasjonstiden. Duckert skaper et tidsbilde som på forbausende vis føles gjenkjennelig; det gjør at menneskene og valgene blir lettere å forstå. Språket er lett og levende, og har et driv som tidvis er så spennende at boken nærmest slukes som en spionthriller. Samtidig er det tidvis også svært provoserende lesing, om hvordan motstandskvinnene ble degradert umiddelbart etter freden, at de ble anklaget for å ha «trengt seg for langt inn i mannens verden», og at de nå måtte returnere til «det kvinnelige». Eller hvordan Eva og andre kvinnelige Milorg-skikkelser ikke fikk lov til å være med i ærestoget i Oslo foran kongen. Det sømmet seg nemlig ikke. Duckert skriver fint om hvordan kongen denne dagen proklamerte at motstandsheltenes innsats ikke skal glemmes. Men Evas innsats var jo allerede blitt glemt. «Kodenavn Jakob» er ikke et krampaktig forsøk på å presse kvinner inn i okkupasjonshistorien eller «kun» en kvinnehistorisk bok. Det er en fortelling om heltemot og menneskene som ga alt for Norge, da det gjaldt som mest. Denne boken bør leses av alle som interesserer seg for okkupasjonshistorie. Ja, egentlig av alle som ønsker en skikkelig god leseopplevelse.