Экстремал Бенгт-Аре Барстад отправляется в морское путешествие с девятью хаски и 200 кг корма

Én nordlandsbåt. Én eventyrer. Etter mer enn 2000 dager utendørs, er Bengt-Are Barstad ute på nye oppdagelser. Nå skal han ro fra nord til sør med ni huskyer og 200 kilo hundemat om bord. Og røper hvordan han holder liv i kjærligheten når han er langt unna sivilisasjonen. - Det er komplett kaos MELLOMSANDNES, NORDLAND (Dagbladet): En høyreist baug kommer til syne ute på fjorden. Taktfaste åretak. Stillhet. Så bryter noen ivrige hundebjeff ut over vannskorpa mot Dagbladets bobilpatrulje som står på kaia og venter. Skyene ligger lavt over Inndyr i Gildeskål kommune denne julidagen. Regnet klarer ikke å bestemme seg for om det skal yre eller øse ned. - Det jeg kaller prosjektet nå, det er 2000 dager ute - kaoset fortsetter på sjøen. Det er veldig enkelt, sier villmarksprofil og foredragsholder Bengt-Are Barstad idet han legger til kai. Seks år utendørs I over et halvt tiår har friskusen hatt et ellevilt prosjekt. For sammen med polarhundene sine har han levd ute i naturen i drøye 2000 dager i strekk. Starten var at den gang 47 år gamle Barstad solgte alt han eide og sa opp jobben for å oppfylle drømmen om 1000 sammenhengende døgn ute i norsk villmark. Med pulk og fire huskyer la han ut på tur fra Tomtvatnet, nord i Trøndelag. Men det stoppet ikke der. Det ble 1000 nye døgn. Og i februar 2026 kunne Barstad (56) markere seks sammenhengende år der han har levd uten fast tak over hodet, uten dusj og uten pauser fra naturen. Oppdateringer og glimt fra turen har han delt med følgerne sine på Instagram og Facebook. Barstad har også en egen serie på naturkanal 1. Dagbladet har intervjuet den trønderske villmarksprofilen flere ganger i løpet av de siste åra. - Kaoset fortsetter Nå er han ute på et nytt prosjekt. Og lokasjonen for turen er ingen tilfeldighet. Da Barstad var fire år, flyttet han og foreldrene til Gildeskål kommune i Nordland. - Den gangen var det ikke veiforbindelse til Gildeskål, som var en halvøy. Det var veldig spesielt å komme dit. Noen av mine første naturminner har jeg fra Gildeskål, mimrer Barstad. - Nå bunner kaoset i at jeg har med meg ni alaskan huskyer. Vi startet i Gildeskål på havna i Ertenvåg. På samme plass som jeg startet på sjøturen min i 2021 - da gikk turen nordover. Nå skal jeg ro sørover, langs Helgelandskysten. Det var litt viktig for meg å starte akkurat der, for da føler jeg at sirkelen er sluttet, legger han til. Han sier at litt av grunnlaget for hvordan han lever livet sitt i dag stammer fra den første tida han opplevde i Gildeskål. - Min store helt er Alf-Henry, som var fjordfisker og bodde i Gildeskål. Han lever ikke lenger. Men vi var på besøk hos Kirsten, kona hans nå før jeg dro. Så litt av inspirasjonen min til båtturen, det er rett og slett han Alf-Henry som var fjordfisker i disse fjordene, sier Barstad. - Veldig enkelt Eventyreren håper på å nå hele veien ned til Trøndelag. «I hvert fall til Levanger», som Barstad selv sier. Der har han hovedkvarteret sitt. Dette prosjektet går i all hovedsak ut på å oppleve Helgelandskysten om sommeren. - Jeg håper på litt godvær, da. Det var jo ikke det i dag. Men jeg håper på litt godvær sånn at jeg kan vise fram de fantastiske, fine kystområdene som vi har langs norskekysten. Det er veldig enkelt, forklarer Barstad. Selve ferden gjøres med en gammel og tradisjonell 23 fots nordlandsbåt fra Kjerringøy, bygget av Ulf Mikalsen. Barstad kaller den «et smykke av en båt». Barstad er opptatt av båtbyggerkunst, og han tar seg tida til å forklare Dagbladets bobilpatrulje hva det er som gjør at han valgte nettopp denne båttypen til ferden. Men før han kommer så langt: - Vent litt, skal jeg ... Du, bak her! Fryd! Fryd! Ro deg ned! Det er hun som har løpetid. Barstad må ta i bruk utestemmen før han fortsetter: - Jeg er veldig glad i nordlandsbåten. Da jeg dro nordover i 2021, hadde jeg en 100 år gammel nordlandsbåt. Den begynte å bli litt morken på turen. Derfor har jeg valgt å skaffe meg en nyere modell. Den båten jeg har nå, er fra 2022. Om det er snakk om nordlands- eller bindalsbåt fra Nordland, åfjordbåt fra Trøndelag eller geitbåt fra Møre, er Barstads interesse for klinkbygde båter den samme. - De er fantastisk gode sjøfarkoster. Selv om jeg ror en litt stor båt og har masse utstyr. Jeg tipper at jeg har med utstyr som veier mellom 400 og 500 kilo. Men med hundene er den fremdeles veldig god å ro for meg som ferdes alene. - Men hvordan i all verden er det å ferdes på ekspedisjon med ni huskyer om bord? - Det er komplett kaos. Turen hadde jo vært mye enklere uten hunder, selvfølgelig. Men så er det litt det at det er de som er flokken min. Jeg pleier å si at jeg en fjerdedel husky selv. Så jeg har et veldig unikt forhold til hundene mine, og kommer aldri til å sette dem igjen. Det var helt selvsagt for meg at hundene skulle være med på sjøturen min. Men det er komplett kaos innimellom, og det må jeg bare takle. Det er jo litt av gamet òg. Det er litt av mestringsfølelsen det gir. At jeg klarer å takle å ha med meg ni hunder i en nordlandsbåt. «Utradisjonelt» skotøy Ni hunder om bord setter også sitt preg på utstyrlista. Eventyreren lever dessuten et svært enkelt liv på havet. Med seg i båten har han bare det mest nødvendige: et telt, ei fiskestang og 200 kilo med hundemat. På seg har han en fridykkerdrakt laget av fem millimeter neopren. Den holder han varm og god, selv om han er gjennomvåt. Det er derimot fottøyet som vekker interessen til Dagbladets reportere: - Vi ser du har på deg Crocs. Er det det ultimate fottøyet når man skal ut på eventyr? - Crocs har vært med meg i mange, mange år. Kanskje helt siden Crocs kom på markedet har jeg brukt det som leirsko. Det er veldig enkelt å ta på seg om morgenen når man skal ut og tisse, eller på korte turer, sier Barstad som viser fram et par godt brukte Crocs. - I løpet av de siste åra under 2000 dager-prosjektet ble det cirka 20 mil i året der jeg gikk med tung sekk og Crocs. Du må gå på en helt annen måte når du går i Crocs enn med fjellsko. Du får brukt føttene på en helt annen måte og får en helt annen kontakt med underlaget. Også fungerer de kjempegodt i båt! Ikke dusjet på seks år Når Barstad er på ekspedisjon i naturen, lever han uten hverdagslige goder som en varm dusj og myk seng. Under hans forrige prosjekt gikk han nesten sju år uten en eneste dusj - og også denne gangen blir det en god stund til neste. - Når du er ute hele tida, sånn som meg, så tilpasser kroppen seg. Kroppen får en bakterieflora og et fettlag på utsida av huden som beskytter deg mot vær og vind, men også mot andre bakterier, virus og sykdommer. Det er ganske utrolig å ha vært seks år på tur og ikke vært ordentlig syk i det hele tatt, sier eventyreren. Samtidig legger han ikke skjul på at en varm dusj etter å ha vært seks år uten, var alt annet enn vondt. - Det var fantastisk godt, jeg skal ærlig innrømme det. Planlegger nytt eventyr Det er spesielt én ting Barstad tar med seg fra sine mange eventyr: Å leve i nuet. - Du skal ikke bekymre deg for det som skjer mange dager fram i tid, og tenk heller ikke på det som har skjedd i fortida. Det handler om å tenke på hva jeg må takle her og nå. På seilasen fra nord til sør tar han derfor hver dag som de kommer, og bekymrer seg ikke for stort mer enn han må: - Har hundene nok vann og mat? Hvordan blir været? Får jeg rett vindretning når jeg passerer skumle havområder? - Det er veldig enkle bekymringer, og det gir meg en utrolig frihetsfølelse når jeg vet at jeg mestrer de forholdene jeg lever under. Barstad tror dette er en viktig grunn til at ekspedisjonene har gått så bra. Og selv om han har unnagjort det som endte med å bli 2193 dager utendørs, fortsetter både eventyrene og drømmene. Nå er drømmen å gjennomføre en seksårstur ute i kanadisk villmark, eller et annet sted i verden. I utgangspunktet så Barstad for seg Russland, men på grunn av verdenssituasjonen, medgir han at det kan bli vanskelig. Neste år drar Barstad til Nord-Finland på det som skal bli et toårig treningsprosjekt for å øve på å leve utendørs uten etterforsyning. - Det er ingen som klarer å leve ute i naturen uten tilførsel fra sivilisasjonen. Men det jeg skal øve meg på, det handler rett og slett om hvordan man frakter inn mat og det ha et depot. Både mat til meg og hundene. Og bensin, selvfølgelig, til primusen min om vinteren. Fant kjærligheten Selv om Barstad bodde 2000 døgn ute og i lengre perioder befant seg langt unna sivilisasjonen, fant han den store kjærligheten. En dag i 2020 tikket det inn en melding fra Sissel som skrev at hun likte prosjektet hans. Tre år seinere ble hun med ham på en to ukers tur i Divedalen i Indre Troms. - Jeg hadde ingen forventninger om at det skulle bli noe, og var egentlig litt ferdig med damer. Men det var full klaff fra start. - Hvordan holder du kjærligheten varm når du er ute på eventyr? - Det er jo det fine med Norge. Det er altfor bra dekning i fjellet, så det er bare å ta opp telefonen. Vi snakker daglig på FaceTime eller over telefon. - Sissel tilfører prosjektet mitt veldig mye positiv energi, og det er godt å ha ei dame som er glad i deg, som sitter hjemme og savner deg. Jeg savner jo henne også. Til tross for savnet tror Barstad at avstanden også kan være et positivt element i forholdet: - Det er jo litt sånn at når man er borte fra hverandre, blir man litt sånn nyforelska når man møtes igjen. Så vi holder kjærligheten ved like på den måten også, kanskje?