Коммуна Тронхейма отменила проект строительства 120 квартир на земле, купленной девелоперами

Randi Storeng jobber som prosjektleder hos Tobb Boligbyggelag. Sammen med Reppe Bolig AS kjøpte de en tomt på Reppe i Trondheim, som skulle bruktes til boligbygging.  Da de kjøpte tomten så det ut til at det ikke ville komme noen problemer, da jorden ikke var mulig å bruke til å dyrke noe.  Men der tok de feil. Over seks år senere snudde kommunen. Nå er tomten gitt til LNF-formål (Landbruk, Natur og Friluftsliv) – Denne saken er helt banal, sier Storeng til Nettavisen.  Trekker tilbake godkjente prosjekter For at kommunene skal bevare naturen bedre, har mange kommuner satt seg mål om «arealnøytralitet». Dette innebærer at prosjekter hvor naturen blir brutt ned, må det også legges til rette for å restaurere natur et annet sted. For å nå dette målet har kommunene juridisk adgang til å gjennomføre en såkalt «planvask», der de tar tilbake ubygd område som egentlig er ment som boligområder, og gjør det om til natur-områder.  Dette skjedde med prosjektet til TOBB og Reppe Bolig.  Tomten på Reppe skulle få rundt 120 boliger. Planleggingsprosessen på slike boligprosjekter er lang, TOBB og Reppe Bolig har brukt flere år på å utvikle prosjektet.  Les også: Silje Sandmæl frykter Skatteetaten gjør folk uføre – Vi fikk beskjed om at kommuneplanens arealdel skulle rulleres, og at vi måtte vente noen år med sluttplanleggingen, forteller Storeng.  Flere millioner kroner har blitt svidd av i reguleringsprosessen, blant annet til utredninger, og på grunn av treg saksbehandlingstid hos kommunen.  – Dette er et klassisk eksempel på hvor lite forutsigbart det er for både utbyggere og innbyggere i kommunen, sier Storeng. Da kommunen har rett til å kunne ta tomer som denne tilbake, får heller ikke selskapet noe av pengene tilbake.  Trondheim kommune ser bra ut på papiret Storeng forteller at hun er enig i at naturen må prioriteres foran boligutbygging enkelte steder, men kritiserer kommunen i dette tilfellet for å være for opptatt av hvordan kommunen fremstilles i dette tilfellet.  – Det har blitt hevet røde flagg fra landbruket og Natur-Norge, men så har ikke politikerne tatt signalene. Nå har de innsett alvoret, men når det går ut over allerede vedtatte prosjekter, som vi har investert millioner i, så blir det galt, sier Storeng. Frustrasjonen rundt dette prosjektet går ut på at jorden ikke egner seg til å dyrke i; jordbruk opphørte der i 1999 fordi det ikke var drivverdig, men likevel er tomten nå satt til å brukes til jordbruk. – Det blir ikke dyrket noe der. Selv om det skulle bryte ut krig, vil det ikke være mulig å drive jordbruk der. Men i alle statistikker vil det vise hvor flink Trondheim er til å oppfylle krav. Her er det kun snakk om tekniske tall som skal gå opp, forklarer Storeng.  Froskefamilie kan stoppe boligprosjekt Storeng viser til flere ganger hvor avisene skriver om store byggeprosjekter som blir utsatt på grunn av en froskefamilie, vernet natur, eller noe annet som kan virke smått. Hun mener det er viktig å se på det store bildet, og alle tilfellene der boligbygging har gått foran naturvernet.  – Jeg tror ikke jeg har med meg alle på dette: At den lille frosken bare må vike for at vi skal bygge bolig, mener mange er nødvendig, men ser du på konsekvensene totalt, er det katastrofalt, sier Storeng.  Hun mener det er viktig å prioritere naturen der det er behov, men at i tilfeller som på Reppe, blir det feil fokus igjen.  Også administrerende direktør i NBBL, Bård Folke Fredriksen (Norsk Boligbyggelags Landsforbund) reagerer på kommunens valg.  Han er oppgitt over at naturvern også skal være en hindring for boligutbygging i landet. NBBL har gjennom Norconsult gjennomført en kartlegging av arealkonflikter og konsekvenser for boligbygging. Her kommer det fram at det er en betydelig økende konflikt mellom behovet for boligbygging og hensynet til bevaring av sårbar natur i Norge.  Les også: Klagebølgen øker: – Forbrukerne får regningen Var helt nødvendig å snu skuta Tomta ble regulert i 2013, samtidig som flertallet i bystyret vedtok å omregulere store landbruksjorder i området og andre steder til boligformål. Trond Åm (Venstre), byråd byrådsavdeling for byutvikling i Trondheim kommune sier til Nettavisen at det var helt nødvendig å snu den skuta om de skal lykkes med en moderne måte å utvikle byen på, som både gir gode bymessige grep og som samtidig sparer natur og dyrket mark. Trondheim kommune er nå i en pågående rettssak med TOBB om jordene på Overvik og Reppe. – Jeg synes selvsagt det er uheldig at utbyggere bruker betydelige ressurser på å regulere tomter som seinere blir tilbakeført til LNFR. Det er viktig at politiske føringer også er forutsigbare. Men dette er en veldig spesiell sak, som rett og slett handler om et, sier Åm til Nettavisen. Han oppfatter at Storeng er enig i dette overordnede synet og stusser over at hun mener denne tomten bør bebygges.  – Dette handler om en tomt som ligger helt ute i skogen, med dårlig veier og langt fra der man mener det er fornuftig å bygge. Bystyret har tilbakeført området til LNFR, som det også var før 2013. Jeg mener det er helt riktig vurdert, om vi skal ta hensyn til naturen og moderne byutviklingspremisser på alvor.  Les også: Rentevarsel: Venter økt inflasjon Kritisk boligmarked Vi må tilbake til 1991 for å se en like svak utvikling i salget av nyboliger som det er i dag.  – Nyboligmarkedet er i krise, sa konstituert administrerende direktør Maria Hoff i Boligprodusentenes Forening under Arendalsuka. Selv om igangsettingen av bygging har økt med 31 prosent i andre kvartal, ligger boligbyggingen de siste 12 månedene 44 prosent under det reelle behovet, ifølge Prognosesenteret. Boligprisene vil stige mer Fredriksen mener at naturen ikke skal måtte vike for boligbygging totalt. Men han kritiserer måten kommunene går inn for å sørge for arealnøytralitet.  – NBBLs ønske er å bygge tilstrekkelig med boliger til en pris folk har råd til. Der er vi ikke nå når byggekostnadene er for høye, og tempoet på boligbygging er for lavt, sier Fredriksen.  Han frykter kommunenes mulighet til å trekke tilbake godkjente boligprosjekter vil gjøre boligene betydelig dyrere.  Slike tiltak vil også skape større usikkerhet for boligutbyggere. Han mener utbyggerne må ha en sikkerhet i at kommunen ikke kan ta tilbake kjøpt tomt, for at de ikke skal tape mange millioner.  Ifølge kartleggingen til NBBL og Norconsult kommer det fram at mellom 120.000 og 160.000 planlagte boliger ligger i områder med høy eller svært høy naturverdi. Det betyr at sannsynligheten for at kommunene vil trekke tilbake tomten er stor.  Norconsult anslår at bortfall av planlagte boligarealer kan gi tap i milliardklassen, svekke boligbyggingen og gjøre det vanskeligere å dekke framtidig boligbehov.  – Det må ligge en viss sikkerhet for de som skal bygge ut boliger, slik at kostnadene på prosjektene som blir stoppet ikke blir lempet over på andre prosjekter, som igjen gjør boligen dyrere å kjøpe, forklarer Fredriksen.  Vil nekte kommunene å trekke tomter tilbake – De begrensningene vi gjør på natur må gjelde for nye planer, ikke de som alt er vedtatt å bruke til boligutbygging. Det kan ikke ha tilbakevirkende kraft, sier Fredriksen.  Han har forsåelse for at naturen må prioriteres, men mener at det ikke bør gå på bekostning av tomter som alt er satt av til boligbygging.  – Boligbygging og natur har innebygde konflikter, men vi må klare å få til det på en bedre måte i fremtiden enn å gå løs på tomtene som alt er planlagt og betalt for.