Мэр Салтдала требует от больницы раскрыть риски сокращения круглосуточных бригад скорой помощи

Meninger: - Saltdals trygghet kan ikke være en midlertidig salderingspost Ordfører Runar Løvdal Jensen reagerer kraftig på at Saltdal kan stå igjen med bare én døgnambulanse. Han krever åpenhet om risikovurderingene og en konkret plan for å få full beredskap tilbake. Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost [email protected] Når noen blir akutt syke eller alvorlig skadet, trenger de trygghet for at hjelpen kommer. I en distriktskommune med store avstander er ambulanseberedskapen avgjørende. Derfor reagerer jeg sterkt på at Nordlandssykehuset har besluttet at én av Saltdals to døgnambulanser kan tas ut av drift ved personellfravær i området. Jeg reagerer også på at jeg som ordfører måtte få vite om beslutningen gjennom Avisa Nordland. En endring som kan få betydning for innbyggernes trygghet, burde vært drøftet med kommunen før den ble satt i verk. Nordlandssykehuset begrunner beslutningen med langvarig personellmangel og behovet for å ivareta ansatte og arbeidstidsbestemmelser. Det tar jeg på alvor. Ambulansepersonellet gjør en uvurderlig jobb, og ingen skal måtte kompensere for bemanningsproblemer gjennom uforsvarlig arbeidsbelastning. Men hensynet til de ansatte fritar ikke ledelsen for ansvaret for å sikre tilstrekkelig beredskap. Når personellmangelen beskrives som langvarig og vedvarende, må vi også kunne spørre: Hva er gjort for å løse den, hvorfor har tiltakene ikke vært tilstrekkelige, og hva skal nå gjøres annerledes? Hvorfor skal Saltdal avgi beredskap? Ordningen innebærer at personell kan flyttes fra Saltdal ved fravær på Fauske eller i Beiarn. Da blir én av våre døgnambulanser stående. Jeg har forståelse for at Nordlandssykehuset må se beredskapen i hele området under ett. Innbyggerne i nabokommunene skal også ha trygghet for hjelp. Nettopp derfor trenger vi en åpen begrunnelse for hvorfor Saltdal er valgt til å avgi kapasitet, og hvilke alternativer som er vurdert. Saltdal har legevakt, men mellom klokken 16 og 08 på hverdager og gjennom hele helgen er legevakttjenesten lokalisert på Fauske som del av den interkommunale ordningen. Det gjør den lokale ambulanseberedskapen særlig viktig på ettermiddag, kveld og natt, og i helgene. Når én ambulanse tas ut av drift, blir vi mer sårbare dersom den gjenværende ambulansen er opptatt. Hva skjer hvis den er på et transportoppdrag og en ny akutt hendelse oppstår i Junkerdal? Hvordan sikres hjelpen dersom luftambulansen samtidig ikke er tilgjengelig? Dette er situasjoner beredskapen må planlegges for. Nordlandssykehuset må legge fram ROS-analysen Nordlandssykehuset opplyser at risiko og forsvarlighet er vurdert. Da er min utfordring til sykehusledelsen tydelig: Legg fram risiko- og sårbarhetsanalysen som ligger til grunn for beslutningen. Hvilke konsekvenser viser analysen for Saltdal når én av to døgnambulanser tas ut av drift? Hvordan er det vektlagt at legevakttjenesten for Saltdals innbyggere er lokalisert på Fauske mellom klokken 16 og 08 på hverdager og gjennom hele helgen? Hva skjer når den gjenværende ambulansen er på et transportoppdrag, en ny akutt hendelse oppstår og luftambulansen ikke er tilgjengelig? Vi trenger konkrete svar på hvilken risiko som er identifisert, hvilke tiltak som skal redusere den, og hvilken risiko innbyggerne fortsatt må leve med etter at tiltakene er satt inn. Sykehuset viser til at AMK følger situasjonen og omdisponerer ambulanser etter behov. Det er viktig, men omdisponering skaper verken flere ambulanser eller kortere avstander. Hvordan er sårbarheten som oppstår når ressurser flyttes mellom kommunene, vurdert i analysen? Dersom det ikke foreligger en dokumentert ROS-analyse, må Nordlandssykehuset si det tydelig og legge fram hvilke skriftlige risikovurderinger beslutningen faktisk bygger på. Når ble vurderingene gjennomført, hvem deltok, og hvilke alternativer ble vurdert før man valgte å redusere kapasiteten i Saltdal? Det er ikke tilstrekkelig å vise til at beredskapen er vurdert som forsvarlig. Nordlandssykehuset må vise hvordan de har kommet fram til den konklusjonen. Innbyggerne og kommunen har behov for å forstå grunnlaget for en beslutning som berører tryggheten vår. Dialog må komme før beslutningen Nordlandssykehuset understreker at dette er en operativ beslutning innenfor deres ansvar. Det ansvaret bestrider jeg ikke. Men en beslutning innenfor sykehusets myndighet kan samtidig ha store konsekvenser for kommunens samlede beredskap. Da er tidlig informasjon og dialog nødvendig. Når også tillitsvalgte fra både Fagforbundet og Delta forteller at de ikke var orientert eller involvert i forkant, gir det ytterligere grunn til å stille spørsmål ved prosessen. Kommunene og de ansatte sitter med kunnskap som bør inngå når beredskapen endres. Full beredskap må være målet Jeg forventer at Nordlandssykehuset snarest inviterer berørte kommuner til dialog, legger fram ROS-analysen eller de skriftlige risikovurderingene beslutningen bygger på, og presenterer en konkret plan for å gjenopprette stabil drift med begge døgnambulansene i Saltdal. Planen må vise hvilke bemanningstiltak som skal gjennomføres, når de skal ha effekt, og hvordan beredskapen følges opp i mellomtiden. Vi trenger også tydelige kriterier for når denne ordningen skal avsluttes. En midlertidig reduksjon må ikke bli en varig løsning fordi bemanningsutfordringene fortsetter. Som ordfører er det min oppgave å løfte innbyggernes bekymring og stille krav på deres vegne. Jeg forventer at Nordlandssykehuset møter det med åpenhet, samarbeid og handling. Innbyggerne i Saltdal skal kunne stole på at akuttberedskapen er planlagt for avstandene og forholdene vi faktisk lever med.