Парламентарий Махмуд Фарханд критиковал ведущего «Дебаттен» за избирательность в обсуждении скандала с группой Karpe

Trædal bommer totalt i Karpe-debatten Eivind Trædal legger mer vekt på å nevne alle han er uenige med, enn på det debatten faktisk burde handle om. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. I stedet for å svare på det reelle innholdet i debatten, virker det som Trædal først og fremst ville navngi alle han er uenig med, for å være aktuell for Steinar Suvatnes debutopptreden som Debatten-programleder live. Men til tross for at alle Trædal er uenig med, inkludert undertegnede, får plass i hans innlegg, finner han ikke plass til et saklig svar på de spørsmålene som reises. Les innlegget fra Trædal: Er det noen i hele Norge som er redde for Karpe? Handler om troverdighet og tillit Under gårsdagens Debatten der Trædal deltok ble en del temaer sauset sammen. Slik jeg ser det handler ikke denne saken om et ønske om kansellering, eller om det er radikale på venstre- eller høyresiden som har mest voldspotensial. Heller ikke om ord i en sang alene kan bidra til vold, eller om kommentarfeltet er det samme som musikk. Dette handler derimot om troverdigheten og tilliten til institusjoner, og blindsonene som finnes i de deler av samfunnet som sitter på en betydelig mengde definisjonsmakt. En tillit som ser ut til å være fallende, og institusjoner som stadig færre ser ut til å kjenne seg igjen i. Det virker heller ikke å være et høyre-venstre-skille her, men heller et skille som handler om nærhet til de miljøene som definerer hva som er akseptabel ytring, ikke om hvilket parti man stemmer på. Les også Elin Ørjasæter: Årets flaueste prisutdeling Fortjener en verdig debatt Trædal genererer sine egne poeng om at ingen ligger våken på grunn av to norske musikere. Det gjør han mest sannsynlig fordi det er lettere å latterliggjøre saken enn å svare på den. Under Debatten og i diskusjonene ellers har det flere ganger blitt gjentatt at prisen er utdelt for artistenes evne til å skape «dialog og fellesskap». Diskusjonen handler om hvorvidt disse standardene håndheves allment, og gjelder alle uansett hvem tekstene rammer. Dette er et perspektiv som faktisk fortjener en verdig debatt. Dette ligger i kjernen av noe Trædal selv har vært opptatt av i årevis, nemlig likebehandling. Som MDG-politiker har han gjentatte ganger krevd at makt og privilegium skal granskes likt, uansett hvem som besitter dem. Det er et prinsipp jeg langt på vei deler. Forkaster prinsippene sine Problemet er at det samme prinsippet tilsynelatende forkastes så fort det rammer noen han virker å være enig med, eller forsterkes når kritikken kommer fra noen han er uenig med. Fritt Ords pristildeling er et konkret eksempel: Retten til å bli tolket velvillig er nøyaktig den typen privilegium en maktanalyse ellers ville stilt spørsmål ved. Kulturinstitusjoner og medier virker å være langt mer progressive enn samfunnet de skal representere og snakke med. Stadig flere nordmenn velger nå å skru av nyhetene helt, en utvikling Norge topper sammenlignet med alle andre land i Reuters’ internasjonale målinger. Det er ironisk at nettopp Trædal, som ellers er så opptatt av å forstå mistillit til makt, ikke ser den her. Les også fra Mahmoud Farahmand: Frykt for å mistenkeliggjøre muslimer Det Karpe skal ha honnør for Om en institusjon bør premiere slikt innhold under fanene «dialog og fellesskap», avhenger ikke av om noen ble skremt av dem, men om innholdet lever opp til institusjonens egen begrunnelse. Som jeg også skrev i Minerva-teksten, har Karpe satt ord på opplevelser flere bindestreksnordmenn kjenner seg igjen i, og for det skal de ha honnør. Jeg skal for øvrig ikke begynne som musikkritiker med det første. Mahmoud Farahmand Mahmoud Farahmand er stortingsrepresentant for Høyre. Farahmand er født i Iran og kom til Norge i 1987. Han er utdannet fra Høyskolen i Telemark 2003 og fra Krigsskolen 2009. Han arbeidet i Forsvaret fra 2003 til 2012 og har blant annet arbeidet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og i Jernbaneverket (nå Bane Nor).