Норвегия продолжит добычу нефти и газа в Баренцевом море вопреки давлению ЕС

Nå treffer Aasland blink Energiminister Terje Aasland har fått mye kjeft, men på ett område treffer han klokkereint. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. – Norge vil fortsette å bore etter olje og gass i Barentshavet, varslet energiminister Terje Aasland i forrige uke. Norge er heldig som har en statsråd som er stødig i olje og gasspolitikken. Han gir ikke etter for stemningsbølger og senest i januar delte han ut 57 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel. Les saken: Norge vil trosse EU om oljeboring i Arktis Aasland ser ut til å ha et samlet parti bak seg. Det er viktig for landet at Ap går i takt og ser at oppslutningen om næringen er stor hos et bredt tverrsnitt i hele landet. Undersøkelser viser at 8 av 10 nordmenn mener aktiviteten må opprettholdes. Nå blir spørsmålet om Aasland følger opp i petroleumsmeldingen som skal være ferdig på nyåret. En debatt under Arendalsuka ga en pekepinn. Der sa Aaslands statssekretær at man i meldingen vil se på åpning av enda flere nye områder for fremme mer leting og dempe fall i produksjonen. Skjalg Fjellheim Journalist og redaktør siden 1990. Bakgrunn som reporter hos Dagbladet, NRK og Nordlys. Politisk redaktør i Nordlys 2015-2023. Kommunikasjonsdirektør i Helse Nord 2023-2024. Statssekretær i Finansdepartementet (Sp) 2024-2025. Nå politisk redaktør i Nettavisen. Norge har blitt Europas livbøye Det beyr at lupen vil bli satt på Barentshavet nord for Wistin-feltet og Bjørnøya, områdene utenfor Nordland, Mørebankene og Skagerak. Aasland legger ikke skjul på at i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, vil fortsatt aktivitet i Barentshavet tjene både norske og europeiske interesser. Det støter hardt mot Brussel og EUs motstand mot boring i Arktis. EU tar nemlig til orde for full stans nord for polarsirkelen. På papiret ønsker EU å omstille til andre og fornybare energikilder. Men det er på papiret. Også nå vil EU bli innhentet av virkeligheten, og dette vet Aasland godt. Miljøpartiene protesterer. Men energiministeren kan valse over SV og MDG i trygg forvissning om at han har et bredt flertall på Stortinget i ryggen for en offensiv olje og gasspolitikk. Markedene har blitt rystet av internasjonal uro. Leveransene fra Russland har falt bort og gass fra Norge har i lang tid blitt redningen for flere europeiske land. Les også: Nå må Aasland være ærlig om regnskapet Trenger rør helt fra Barentshavet Norge har blitt et sikkerhetspolitisk ankerfeste som alene står for nesten en tredjedel av forsyningene til EU og Storbritannia. I tillegg finnes det trolig betydelige mengder uoppdagede gassreserver på norsk sokkel i Barentshavet. Et naturlig neste steg er å få plass rør på havbunnen som kan knytte denne naturgassen sammen med det øvrige rørsystemet i Nord-Atlanteren. Dersom volumene er store nok i Barentshavet, vil ressursene kunne føres raskt og effektivt til kunder i Europa. Equinor varsler også full gass på norsk sokkel de neste årene. I flere intervjuer under oljemessen i Stavanger denne uken bruker ikke toppsjefen Anders Opedal mye tid på havvind eller grønne investeringer. Under oljemessen ble det kunngjort at Equinor, Aker BP og Vår Energi etablerer tettere samarbeid for å utforske de gjenværende mulighetene på norsk sokkel. Altså leting der sannsynligheten for funn er lav, men hvor potensialet for et gigantfunn likevel er til stede. Les også: Stoltenberg advarte mot grønn korrupsjon Fete gass-avtaler for Equnior Når de ledende selskapene på sokkelen på denne måten samler seg til et felles krsfttak, utfordrer det norske politikere til å levere nye leteomrråder. Krig i Ukraina de siste fem årene, og nå også i Midt-Østen, har snudd opp ned på mye. Det har økt etterspørselen etter langsiktige gassavtaler. Denne uken signerte Opedal og Equinor avtaler om å levere 2,8 milliarder kubikkmeter til Tyskland. Med dagens gasspriser er verdien 20 milliarder kroner per år, de neste femten årene. Dette er avgjørende inntekter til den norske staten som ikke kan erstattes av noe annet. Likevel diskuterer vi ofte som om dagens produksjon vil være normalen i lang tid fremover. Realiteten er en annen. Med dagens politikk og rammevilkår vil produksjonen bli redusert kraftig fram mot 2060. Alle bør ta inn over seg hvor alvorlig det vil være dersom det skulle skje. Det er heller ikke sikkert at våre kunder og partnere i Europa vil sette pris på at Norge senker farten de neste tiårene.