Китай удалил все видео о столкновении самолета с небоскребом в Пекине

Flykrasj i Beijing: Kina fjernet alle spor Videoer av et flykrasj i Kina forsvant plutselig fra sosiale medier. I slutten av juni preget nyheten om at et småfly hadde krasjet inn i Beijings høyeste skyskraper nyhetsmedier over store deler av verden. Flyet traff de øvre etasjene av Citic Tower, plassert midt i byens sentrale finansdistrikt. Bildene viste haleseksjonen stikke ut og vrakgods falle fra tårnet som ruver 528 meter over bakken. Men i Kina tok det nesten 24 timer før nyheten offisielt nådde lokalbefolkningen. Les også: Et småfly har krasjet inn i Beijings høyeste skyskraper Rett etter styrten florerte det videoer og øyenvitneskildringer på kinesiske sosiale medier, men disse forsvant like fort som de dukket opp, skriver tenketanken The China Media Project. – Det var nok en hendelse myndighetene ikke hadde kontroll over. Dermed opplevde mange i myndighetsapparatet spredningen av hendelsen som potensielt skadelig, sier Nupi-forsker Hans Jørgen Gåsemyr til Nettavisen. Les også: Svensk gigatabbe: Glemte notatbok på NATO-møte Russisk soldat mister kontroll 0:58Mediene tause De store, sentrale statlige mediene, som nyhetsbyrået Xinhua og den nasjonale kringkasteren CCTV, forble fullstendig tause. Først etter 22 timer la de lokale myndighetene i bydelen ut en kort notis i sosiale medier hvor det ble nevnt at et småfly hadde truffet en «høyblokk». Seks dager etter ulykken kom den andre oppdateringen fra samme konto, som informerte om pilotens psykiske helse og konkluderte med at saken var over. Les også: Tidligere amerikansk etterretningstopp advarer mot Kina-hysteri Enkelte lokale redaksjonelle medier rapporterte først om ulykken, men disse ble fort slettet og forsvant fra internett (404-feilmeldinger), skriver tenketanken. Også innlegg i sosiale medier skal ha forsvunnet kort tid etterpå. Den kinesiske mediedatabasen Wisers viste at det fantes over 1400 resultater på kinesisk for søkeordene «lite fly» og «CITIC Tower». Imidlertid var kun 10 av disse publisert på plattformer i Fastlands-Kina. – Kina har et stort og mangfoldig medie- og informasjonsapparat som inkluderer offisielle medier, og selvfølgelig sosiale medier. Det har blitt flere medier, men samtidig strengere kontroll, forklarer Gåsemyr. Les også: Kina advarer etter Trump-angrepet: – Må ikke eskalere Umulig å finne For mens det er en smal sak å oppdrive russere som raser etter det siste ukrainske droneangrepet mot Moskva, skal det i kinesiskspråklige kanaler nærmest være umulig å oppdrive bilder og videoer av hendelsen i Beijing. – Kineserne har nok i dag verdens mest avanserte system for å utøve kontroll over den informasjonen som både slipper ut, men i enda større grad hvilken informasjon som får spre seg. Slik har det derimot ikke alltid vært. For i tillegg til den rivende teknologiske utviklingen i landet de siste årene, har også krisehåndteringen endret seg. Etter noen alvorlige hendelser, som var vanskelig å skjule, innså Det kinesiske kommunistpartiet at informasjons vakuum kunne bli farlige fordi de ble fylt med rykter og panikk. Les også: Kina trente russiske soldater i hemmelighet – kjemper nå i Ukraina Strategien ble da å frigjøre grunnleggende fakta raskt via sentrale medier for å kontrollere narrativet, skriver The China Media Project. Under Kinas nåværende president Xi Jinping har dette endret seg igjen. Trolig fordi dagens teknologi muliggjør myndighetens jerngrep rundt informasjon. – Kina hadde på ingen måte utstrakt medie- eller pressefrihet for 15–20 år siden, men den gangen var det likevel et større rom for mer aktiv og kritisk journalistikk. Dette handlingsrommet har over tid blitt kraftig begrenset. Russisk soldat mister kontroll 0:58– Stadig mer autoritær retning Til tross for at det nå er frigitt en smule informasjon om hendelsen, blant annet hva det angivelige motivet er, er det fortsatt mange spørsmål som har forblitt ubesvart. Blant annet hvordan flyet kom seg inn i luftrommet i nærheten av et av landets mest strengt kontrollerte og politisk sensitive områder. – Det er viktig å merke seg at kinesiske myndigheter ikke anser hovedoppgaven å være å hindre at informasjon slipper ut, men snarere å styre hva som slipper ut. De forsøker ikke å forhindre alle typer ytringer eller informasjon, men vil unngå at informasjonen som spres, har en uønsket form eller kan lede til uønsket mobilisering. Les også: Presset Putin: – Avhengig av Xi Siden Kina for alvor introduserte Den kinesiske brannmur i 2013, har kinesere måtte belage seg på å nesten utelukkende benytte seg av kinesiske selskaper og apper. Dette inkluderer apper som WeChat og Rednote. Som turist i Kina omgås disse ved bruk av VPN-er, men dette er noe de fleste lokale unngår fordi lovverket rundt VPN-bruk er diffust. – De siste årene har Kina på flere områder tatt en stadig mer autoritær retning samtidig som at mulighetene til å kontrollere informasjon samtidig har blitt større, sier Gåsemyr.