Физиотерапевт опровергает ложь о том, что аккупунктурные исследования обманывают онкобольных

Nei, Jarle Breivik – akupunkturstudien handlet ikke om kreftpasienter DEBATT: Jarle Breivik advarer mot desinformasjon. Det gjør det desto viktigere at også hans egen fremstilling av studien er presis. Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her. Jarle Breivik hevder at Kreftforeningens Rosa sløyfe-midler er brukt til å «villede kreftpasienter om akupunktur». Det stemmer ikke, ettersom AcuBreast-studien ikke handler om behandling av kreftpasienter. Studien inkluderte overlevere etter brystkreft, med høy grad av kreftrelatert fatigue (kronisk tretthet), som har gjennomført kreftbehandling og ikke har tegn til aktiv sykdom. Verken studieprotokollen, publikasjonen eller vår forskningsformidling beskriver akupunktur som behandling av kreft. Pragmatiske, randomiserte kliniske studier Breivik fremstiller pragmatiske effectiveness-studier som et metodisk sidespor, og omtaler det sågar som et «triks». I realiteten er slike studier en etablert del av moderne klinisk forskning og brukes når formålet er å undersøke nytte, sikkerhet og klinisk relevante utfall slik en behandling faktisk tilbys i praksis. (1) Breivik hevder at finansiering, gjennomføring og publisering av denne typen forskning vitner om et samfunn der forskning står svakt. Det er en påfallende konklusjon. AcuBreast-studien var derfor ikke utviklet for å isolere en spesifikk nåleeffekt under idealiserte forsøksbetingelser. Tvert imot redegjorde vi allerede i den publiserte studieprotokollen for at pragmatiske studier ikke er designet for å undersøke placeboeffekter isolert. Samtidig planla vi å registrere deltakernes forventninger, preferanser og andre faktorer som kan påvirke utfallet, og inkludere disse i analysene. I den endelige publikasjonen påpeker vi også eksplisitt at fraværet av sham-kontroll gjør det umulig å skille mellom spesifikke nåleeffekter og uspesifikke faktorer som blant annet terapeutisk kontakt og forventninger til behandlingen. Kjent, beskrevet og diskutert bergrensning Breiviks hovedinnvending retter seg dermed mot en begrensning som ikke bare var kjent for forskerne, men som var beskrevet og diskutert både i studieprotokollen og i den publiserte artikkelen. Uenigheten handler derfor ikke om hvorvidt denne begrensningen eksisterer, men om hvordan resultatene fra en pragmatisk effectiveness-studie skal tolkes. Breivik viser til forskning som viser at trening, kognitiv atferdsterapi og stressmestring kan redusere kreftrelatert fatigue. Det er jeg enig i. Men hvilke forskningsdesign bygger denne kunnskapen på? Jo, mange studier av slike tiltak undersøker effekten av et komplekst behandlingstilbud i klinisk praksis, og da brukes som oftest pragmatiske randomiserte studier og ikke et design som leter etter én isolert virkningsmekanisme. Pasientnære resultater Når Breivik setter «forskning» opp mot at pasientene føler seg bedre, overser han at forbedring i fatigue nettopp er et klinisk utfall som undersøkes gjennom forskning. I AcuBreast-studien ble fatigue (kronisk tretthet) ikke vurdert gjennom anekdotiske pasientfortellinger, men målt ved hjelp av validerte og reliable spørreskjemaer utviklet for å registrere endringer i fatigue over tid. De observerte endringene var ikke bare statistisk signifikante, men også av en størrelse som anses som klinisk relevant for deltagerne. Anerkjent blant internasjonalt ledende fagmiljøer Jeg trodde Breivik ønsket en faglig diskusjon om forskningsspørsmål, studiedesign og tolkning av resultater. Derfor svarte jeg på hans innvendinger om effectiveness- og efficacy-forskning. I stedet velger han nå å omtale forskningen som pseudovitenskap, antyde at Kreftforeningen og Brystkreftforeningen lar seg styre av populisme, og stille spørsmål ved integriteten til forskere, tidsskrifter og utdanningsinstitusjoner. Breivik hevder at finansiering, gjennomføring og publisering av denne typen forskning vitner om et samfunn der forskning står svakt. Det er en påfallende konklusjon. Internasjonalt vurderer ledende fagmiljøer innen kreftomsorg fortsatt akupunktur som et legitimt forsknings- og behandlings tema (2). NCCN (3), som er blant verdens mest innflytelsesrike organisasjoner for utvikling av kliniske kreftretningslinjer, omtaler akupunktur som et mulig tiltak ved kreftrelatert fatigue hos kreftoverlevere, sammen med blant annet kognitiv atferdsterapi. Det er vanskelig å hevde at all slik forskning er uttrykk for populisme eller manglende kritisk tenkning. Dermed foretar Breivik nå et skifte fra en diskusjon om forskningsmetode til en debatt preget av karakteristikker og meningsytringer. Det bidrar i liten grad til å belyse de metodologiske spørsmålene som var det opprinnelige temaet for debatten. Referanser: - Journal of Clinical Epidemiology | Pragmatic Trials and Real World Evidence | ScienceDirect.com by Elsevier - Birch S, Lee MS, Alraek T, Kim TH. Overview of Treatment Guidelines and Clinical Practical Guidelines That Recommend the Use of Acupuncture: A Bibliometric Analysis. J Altern Complement Med. 2018 Aug;24(8):752-769. - National Comprehensive Cancer Network: NCCN Clinical Practice Guidelines in Oncology (NCCN Guidelines): Cancer-Related Fatigue. Version 1.2026. Plymouth Meeting, PA, National Comprehensive Cancer Network, 2024. https://www.nccn.org