Краткое рабочее время в богатых странах может скрыть рост зависимости от труда в бедных

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer. Hvis folk i rike land jobber mindre, hvem tar støyten? I 2022 ble 95 prosent av arbeidet som gikk med til å lage industrivarene som ble brukt i Norge, gjort i utlandet. Stadig flere tar til orde for kortere arbeidstid. Det kan gi mer frihet og en mer bærekraftig økonomi. Men rike land er også avhengige av arbeid i andre land. Hvis vi blir mer produktive, kan gevinsten tas ut som mer fritid i stedet for mer økonomisk vekst. Men hvem gjør arbeidet som gjør dette mulig i rike land? Det har Lukas Godé ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) undersøkt. Han forsker på arbeidstid, bærekraft og global rettferdighet. Forskningen viser at kortere arbeidstid i rike land kan skjule økt avhengighet av arbeid i andre land gjennom handel. – Redusert arbeidstid diskuteres ofte innenfor nasjonale grenser. Men i dagens globaliserte økonomi er arbeidet som ligger bak forbruket vårt, fordelt mellom land, sier Godé. Arbeidet bak forbruket vårt Han forteller at tidligere forskning tyder på en skjevhet i verdenshandelen. Rike land er avhengige av mye arbeid i andre land. Samtidig inngår langt mindre arbeid fra rike land i varene og tjenestene de selger til andre land. Forsker Godé undersøker hva denne skjevheten kan bety for global rettferdighet. Han ser også på hva den betyr for forslag om kortere arbeidstid. Han utfordrer tanken om at handel alltid er til fordel for begge sider. Godé har utviklet et rammeverk for å vurdere hvordan arbeid kan fordeles mer rettferdig mellom land. Han ser blant annet på likhet, produktivitet og historiske forhold. Et annet viktig prinsipp er at alle skal kunne ha en anstendig levestandard. Norge er avhengig av arbeid i utlandet Godé har også rettet søkelyset mot Norge. Funnene viser at mange varer og tjenester som brukes i Norge, er avhengige av arbeid som er gjort i andre land. Dette gjelder særlig industrivarer. I 2022 ble 95 prosent av arbeidet som gikk med til å lage industrivarene som ble brukt i Norge, gjort i utlandet. Mesteparten av arbeidet ble gjort i asiatiske land. Analysen viser også en stor skjevhet i hvor mye arbeid Norge kjøper og selger gjennom handel. – For hver time lønnet arbeid som inngår i norsk eksport, går det med mer enn sju timer arbeid i utlandet til å produsere varer som forbrukes i Norge, sier han. Tyskland gir et annet bilde Godé undersøkte også Tyskland. Han ville finne ut om landet hadde fått bedre produktivitet ved å flytte arbeid til utlandet. Det kan for eksempel skje når en bilprodusent gjør sluttmonteringen selv, mens firmaer i andre land lager deler til bilen. Men Godé fant ikke at forbedringene i produktivitet i Tyskland mellom 1995 og 2020 skyldtes økt avhengighet av arbeidskraft i utenlandske leverandørkjeder. Det tyder på at deler av gevinsten kan tas ut som kortere arbeidstid. Det kan skje uten at avhengigheten av arbeid i andre land øker. En vanskelig balanse Funnene fra Norge og Tyskland viser ulike sider av saken. I Tyskland tyder resultatene på at høyere produktivitet kan gi kortere arbeidstid uten at mer arbeid flyttes til andre land. Norge viser samtidig hvor sterkt et rikt land kan være avhengig av arbeid som gjøres utenfor landet. Det skjer blant annet gjennom import av ferdigvarer. Det kan derfor være mulig å jobbe mindre uten å øke avhengigheten av arbeid i andre land. Men det kan bli vanskeligere å gjøre dette samtidig som man vil ha en mer rettferdig fordeling av arbeid mellom land. – En rettferdig internasjonal fordeling av arbeid vil trolig kreve at høyinntektsland utfører mer av arbeidet selv, for å veie opp for den netto arbeidsinnsatsen fra lavinntektsland som de i dag drar nytte av. I hvert fall midlertidig kan dette begrense mulighetene for å redusere arbeidstiden, sier Godé. Ikke et argument mot handel Godés forskning er ikke et argument mot handel mellom land. Den argumenterer for at handel må skje på mer rettferdige vilkår. Godé mener heller ikke at målet om kortere arbeidstid bør droppes. Hvor mye vi skal jobbe i framtiden, vil også avhenge av hva vi forbruker, hvor mye naturen tåler og hvordan arbeid fordeles mellom land. Utfordringen er å få bedre livskvalitet samtidig som vi reduserer presset på naturen og forskjellene mellom land. – Det vil være lettere å forene global rettferdighet med redusert arbeidstid dersom produksjonen i større grad styres av sosiale og miljømessige mål, fremfor av dagens dominerende mål om å maksimere profitt, sier Godé. Referanser: Lukas Godé: Internasjonal fordeling av arbeid: Rettferdighet og betydninger for vekstfri utvikling. Doktoravhandling, NMBU, 2026. Les mer om forskningen på NMBU sine nettsider. Lukas Godé, Arild Vatn og Erik Gómez-Baggethun: Unequal exchange of labour and global justice: Principles for a fair international distribution of work. Ecological Economics, 2026. DOI: 10.1016/j.ecolecon.2025.108838