Микронидлинг не доказан как средство для роста бороды или борьбы с выпадением волос

Microneedling: Kan bitte små nåler forhindre hårtap og gi et flott skjegg? SPØR EN FORSKER: Å rulle tynne nåler over huden kan øke skjeggveksten, påstås det. Men er det sant? Et stort og tett skjegg er mange menns drøm. Men det er ikke nødvendigvis så lett å få til. Flere videoer på sosiale medier hevder at løsningen heter microneedling. Det er små, tynne nåler på en rulle som du kjører over huden og som stikker hull i hudoverflaten. Dette skal visstnok stimulere produksjonen av proteinene kollagen og elastin og dermed gi sunt hår. Samtidig booster microneedling blodsirkulasjonen og «vekker» hårsekkene, hevdes det i sosiale medier. Men er dermarolleren virkelig både kuren mot hårtap og løsningen på bedre skjeggvekst? Det korte svaret er at det ikke finnes sterke bevis for at microneedling kan øke skjeggveksten betydelig eller motvirke hårtap. Microneedling kan nok skape små skader i huden, men det påvirker ikke nødvendigvis hårveksten. For nålene kan ikke nå langt nok ned til der hvor håret dannes. Virker kanskje sammen med annen behandling Den begrensede forskningen på området viser at microneedling muligens fungerer i kombinasjon med annen behandling. De få kliniske studiene som har vist en effekt, er imidlertid først og fremst testet på hodebunnen og ikke på skjegg. Vi spør en forsker for deg! Hva lurer du på? Send spørsmålet ditt til [email protected], så får vi ekspertene til å svare. Blir spørsmålet til en artikkel, får du en forskning.no-kopp eller et handlenett. Når nålene lager en skade i huden, er det godt mulig at det kan stimulere huden til å frigi noen vekstfaktorer som får håret til å vokse, sier Ulrik Knap, spesialist i hudsykdommer ved Alba Privathospital i Danmark. Men det er ikke vitenskapelig bevist at microneedling i seg selv er et mirakelmiddel mot hårtap eller for å fremme skjeggvekst. Studier som har vist en positiv effekt, har primært undersøkt microneedling i kombinasjon med annen behandling, som Minoksidil. Minoksidil er et kjemisk legemiddel, i krem og piller, som har vist seg å påvirke hårveksten positivt. For eksempel viste en randomisert studie fra 2013 testet på 100 menn i to grupper at Minoksidil kombinert med microneedling ga bedre hårvekst i hodebunnen enn hos dem som bare brukte Minoksidil. Derfor er det belegg for å si at microneedling muligens kan virke sammen med Minoksidil. – Spørsmålet er om microneedling i seg selv gir positive resultater eller om det er fordi Minoksidil trekkes bedre ned i hårbunnen og dermed får bedre effekt. Det er trolig en kombinasjon av de to tingene, sier Knap. Resultatene må derfor ikke tolkes som at det holder å bruke microneedling alene for å unngå hårtap på lang sikt, påpeker han. Langt ned til der håret dannes Dermarollere er ikke et nytt verktøy, sier professor og overlege i dermatologi Jørgen Serup ved Bispebjerg og Frederiksberg Hospital. Det har mest blitt brukt i ansiktspleie for å forbedre hudens tekstur og redusere rynker. De små skadene fra microneedling kan ifølge forskning aktivere hudens helingsprosess og dermed øke produksjonen av kollagen (se her og her). Ifølge en studie fra 2018 kan flere runder med microneedling behandle akne-arr effektivt. – Det er et enkelt mekanisk traume man lager på huden. Men en roller kan ikke penetrere huden langt nok ned til hårrøttene, sier Jørgen Serup. Det er viktig når det er snakk om hårvekst. For håret vårt dannes i det som kalles hårløken, som ligger nede ved underhudsfettet. – Nålen når ikke ned og påvirker ikke hårløken direkte, og hårløken er ansvarlig for hårveksten. To legemidler virker mot hårtap Det finnes ingen mirakelkur mot hårtap ennå. Men to behandlinger har vist seg å kunne øke hårveksten hos menn: Minoksidil og Finasterid. I en tvillingstudie fra 2024 fikk den ene tvillingen påført Minoksidil som skum på skjeggområdet. Det førte til tettere skjegg etter to måneder. Finasterid hemmer dannelsen av DHT – et hormon som dannes fra testosteron og som hos mange menn får hårsekkene til å skrumpe over tid. Finasterid kan dermed bremse hårtap og få håret til å vokse igjen. Effekten av begge legemidlene er imidlertid reversibel. Det vil si at hvis du slutter med Minoksidil eller Finasterid, vil håret gå tilbake til sin normale tilstand, slik det var før du begynte behandlingen. Og dette er ikke behandlinger som kan gi full hårmanke etter tre måneder. – Når det går litt tid, vil de fleste bli litt lei, både økonomisk og i praksis, av å ta en slik tablett eller Minoksidil, sier Jørgen Serup. Kritisk til studier Ifølge en samlestudie fra 2021 viser et begrenset antall studier at microneedling, både alene og sammen med Minoksidil, virker mot hårtap. Også en randomisert kontrollert studie viste at en kombinasjon av de to førte til flere hår hos pasienter med arvelig hårtap. Men Serup har en rekke innvendinger mot disse studiene. Det tar flere måneder før du kan se den faktiske effekten på hårveksten. Men mange av studiene tester bare behandlingen i en kort periode på 12 uker. Den eneste logiske forklaringen på at det skal virke, er at rolleren kan åpne hudens barriere og få Minoksidil til å trenge bedre ned hvis du bruker rolleren daglig før Minoksidil. Det er ikke realistisk for de fleste, mener Serup. – Det kan man ikke praktisere over måneder til flere år. Fordi dermarolleren stikker huden med nålene sine, kan den nok lage et visst traume i huden, men det alene kan neppe påvirke hårveksten i betydelig grad, sier han. Kort oppsummert Det er altså ikke sterk evidens for at microneedling i seg selv kan føre til betydelig bedre skjeggvekst og mindre hårtap. Noen studier har vist at microneedling ser ut til å ha en effekt i kombinasjon med minoksidil. Det trengs mer forskning for å undersøke effekten grundigere. Det er ikke farlig å eksperimentere med en dermaroller hjemme, mener Ulrik Knap. Men du bør likevel være forsiktig. – Hvis man bruker for lange nåler eller kjører for mange ganger over det samme området, kan man nok oppleve en viss forverring der håret blir for stresset, sier han. – Det er jo ikke farlig, men man kan risikere det. ©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her. Også forskning.no tar gjerne imot leserspørsmål. Har du et spørsmål du vil vi skal sende videre til landets klokeste fagfolk, kan du skrive til oss på [email protected]. Velg nyhetsbrevet som passer deg best Vil du ha en ukentlig oppsummering av siste nytt innen forskning? Eller et daglig drypp? Kanskje du er spesielt interessert i noen områder?