Внутренняя мотивация важнее рабочей памяти для успеха в математике

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer. Hva betyr mest når elevene blir bedre i matte? Er det mest arbeidsminnet eller motivasjonen som avgjør om elevene får fremgang i matematikk? Hvorfor blir noen elever stadig bedre i matematikk, mens andre står mer stille? - Handler det først og fremst om hvor mye de klarer å holde i hodet på én gang, altså arbeidsminnet? - Eller handler det mer om motivasjonen for å jobbe med faget? Mange tenker kanskje at matematikk først og fremst handler om kognitive ferdigheter. En ny studie fra NTNU nyanserer bildet. Motivasjon viktigere for fremgang i matematikk – Funnene våre tyder på at indre motivasjon er viktigere enn arbeidsminne for om eleven blir bedre i matematikk, sier Astrid Hoås Morin, forsker ved Institutt for pedagogikk og livslang læring. Hun og kolleger har sett på om det er motivasjonen eller arbeidsminnet til elevene som betyr mest for om de greier å gjøre det skarpere i matematikk over tid. Forskerne hentet data gjennom det mangeårige prosjektet Tidlig Trygg i Trondheim. I denne studien brukte forskerne målinger fra deltakerne var mellom 8 og 16 år. Forskerne brukte også nye analysemetoder som gjør det mulig å skille stabile forskjeller mellom elever fra endringer som skjer hos den enkelte elev. Dermed kunne de undersøke ikke bare hvem som gjør det best i matematikk, men også hva som ser ut til å henge sammen med videre utvikling. Den mentale notatblokka er stabil Arbeidsminnet er den mentale notatblokka vi bruker når vi skal holde flere ting i hodet samtidig. I matematikk kan det for eksempel handle om å huske tall, regler og mellomregninger mens vi løser en oppgave. Arbeidsminnet betyr da også mye for hvordan elever gjør det i matte. Elevene som gjør det aller skarpest, har ofte godt arbeidsminne. Men arbeidsminnet er det ikke så lett å gjøre noe med. – Arbeidsminnet handler i større grad om stabile forskjeller mellom elever enn om hva som driver videre utvikling, sier Hoås Morin. Elever med godt arbeidsminne i dag har ofte relativt godt arbeidsminne også senere i livet. Gode nyheter – Når målet er å gjøre elevene bedre i matematikk, ser det ut til å være en mer lovende vei å skape interesse, mestring og engasjement enn å forsøke å trene opp arbeidsminnet, sier Hoås Morin. For motivasjonen er det lettere å påvirke. Og her kan det være mye å hente. Det går altså an å løfte seg i matematikk, selv om arbeidsminnet ikke er på topp. Indre motivasjon betyr at eleven jobber med matematikk fordi de opplever faget som interessant, morsomt eller meningsfullt – ikke bare for å få gode karakterer, ros eller slippe kjeft. Selvforsterkende motivasjon Dette kan bli selvforsterkende. Høyere indre motivasjon hang sammen med bedre matematikkprestasjoner to år senere. Samtidig så forskerne at elever som gjorde det bedre i matematikk, viste høyere indre motivasjon ved neste måling. – Vi fant at indre motivasjon og matematikkprestasjoner ser ut til å forsterke hverandre gjensidig over tid. Motivasjon kan bidra til at elevene gjør det bedre i matematikk, og det å mestre matematikk kan igjen gi mer motivasjon, sier Hoås Morin. Og det lønner seg antakelig å begynne tidlig med å gjøre matematikken mer interessant for elevene. – Motivasjon er ikke bare noe som kommer etter at man blir god i matte, men kan også være en del av veien dit. Derfor kan det være særlig viktig å gi elever matteerfaringer som vekker interesse, mestring og engasjement, sier Hoås Morin. Referanse: Astrid Hoås Morin mfl.: Do better working memory and higher intrinsic motivation predict greater math achievement? Disaggregating within-person and between-person effects in a birth cohort followed from age 8 to 16. Contemporary Educational Psychology, 2026. Doi.org/10.1016/j.cedpsych.2026.102467