Работодатель в Норвегии адаптировал график и задачи для сотрудницы с синдромом Аспергера, сохранив её на работе

I fjor sommer var Sunniva Johnsen-Bjørhusdal så sliten at hun ikke visste hva hun skulle gjøre. Hun hadde to butikkjobber på til sammen 50 prosent, en på Sunkost og en på Barnas Hus. Da kollegene på begge arbeidsplassene hadde ferie, jobbet hun ekstra. Det tilsvarte en 80 prosent stilling. Det gikk på helsa løs. – Jeg hadde ikke tid til å sove, dusje eller pusse tenner. Johnsen-Bjørhusdal har Aspergers syndrom, en diagnose i autismespekteret. Et kjennetegn ved diagnosen er en økt risiko for utmattelse. For å unngå det, må 29-åringen passe på at hun får nok søvn, gjerne ti-tolv timer i døgnet. Men det rakk hun ikke sist sommer. – Jeg skulle ønske en buss traff meg på vei til jobb, sånn at jeg slapp å dra. – Jeg ringte til fastlegen. Da fikk jeg beskjed om å ringe tidlig neste morgen for å få en time, men det klarte jeg ikke fordi jeg sov. Ærlig og åpen Johnsen-Bjørhusdal husker tilbake på sommeren med gru. I dag er hun på et mye bedre sted. Hun kom seg gjennom perioden uten sykemelding, men like etterpå sa hun opp jobben i helsekostbutikken. Samtidig fikk hun økt stillingsprosenten i Barnas Hus til 50 prosent. Fra første dag på jobb i barneutstyrsbutikken var hun ærlig og åpen om diagnosen og utfordringene med dem. – Jeg sa at jeg har asperger og kan være litt rar, forteller 29-åringen. Hun er medlem av Handel og Kontor (HK). Butikksjefen i Barnas Hus hadde ingen problemer med å tilrettelegge. – Da jeg hørte hva hun trengte av tilpasning, tenkte jeg at det kan vi ordne, sier Lene Catrin Knutsen. Sjefen er glad for å ha henne i staben. – Hun er veldig dyktig og blant annet kjempegod på datasystemene våre. Det er til stor hjelp for meg, sier Knutsen.  Johnsen-Bjørhusdal klarer ikke jobbe mer enn 50 prosent. Hun er i en prosess med Nav og fastlegen om å bli 50 prosent ufør. Kan mye Personer med asperger er like forskjellige som folk uten diagnosen. Det én trenger av tilrettelegging på jobb er ikke det samme som en annen. Et vanlig kjennetegn er at mennesker med aspergers har vansker med å forstå det sosiale spillet og tolke andres kroppsspråk. Vanlig når du har asperger: Aspergers syndrom er en diagnose innenfor autismespekteret. Personer med diagnosen har store individuelle forskjeller og kjennetegnene varierer. Vansker med sosialt samspill og å tolke kroppsspråk og andres følelser. Behov for rutiner, forandringer i siste liten kan oppleves stressende. Overfølsomhet for sanseinntrykk som lyder, lukter og lys. Har normal eller høy intelligens. Kan ha spesielle interesseområder med unik detaljkunnskap. Kan ha nedsatt evne til å oppfatte kroppens indre signaler som sult, tørste, metthet og behov for å gå på do. Kilde: Norsk Helseinformatikk, Store medisinske leksikon og Diakonhjemmet Sykehus – Jeg sliter sosialt. Men å jobbe i butikk er ikke så fælt. Kundene spør ofte om det samme. De skal for eksempel kjøpe en barnevogn eller et bilsete, sier Sunniva Johnsen-Bjørhusdal. Da vet hun hva hun skal svare. Hun er dårlig til å improvisere, men har pugget et «manus» hun bruker når kundene spør. Et annet særtrekk ved asperger er evnen til å kjapt tilegne seg kunnskap om et fagfelt. Da Johnsen-Bjørhusdal jobbet i Sunkost, ble hun «ekspert» på helsekostprodukter. Nå har hun lært mye om utstyr til barn og babyer. Det setter butikksjefen pris på. – Jeg er mektig imponert over hva hun klarer. Kundene har stor tillit til henne, sier Lene Catrin Knutsen. Oppkvikkende med dundring Få med Aspergers syndrom er i jobb, ifølge Autismeforeningen i Norge. Andelen unge uføre med diagnosen har økt de siste åtte årene, fra 7,4 til 11 prosent. Butikksjefen har også lagt til rette for at Sunniva Johnsen-Bjørhusdal kan jobbe ved å blant annet gi henne arbeidsoppgaver med mindre kundekontakt. Barnas Hus har et verksted hvor hun skifter deler og utfører service på barnevognene. Det passer henne godt. Asperger og unge uføre Ved utgangen av 2025 var det 22.200 unge uføre i Norge. Det tilsvarer 2,7 prosent av befolkningen mellom 18 og 29 år. Asperger syndrom er den største diagnosen blant unge uføre. I 2025 var andelen 11 prosent, en økning fra 7,4 prosent i 2017. Siden 2010 har fire ganger flere jenter i alderen 16 til 19 fått diagnosen autisme. Kilde: Nav og Utdanningsnytt Et trekk ved asperger er overfølsomhet for sanseinntrykk, for eksempel lyder. – Hjernen min klarer ikke å filtrere ut lyder den ikke har bruk for. Det er som om seks ulike ting prøver å få min oppmerksomhet samtidig. – Det kan oppleves overveldende og smertefullt og kan gi angst og kvalme. Blir det mye folk og bråk i butikken, kan hun gå inn på toalettet på lageret, sette i øreplugger som hun alltid har med seg og skru av lyset. Der er det også kjølig. Etter et par minutter, blir hun rolig. – Jeg gjør det når trykket bygger seg opp i meg, men jeg gjør det ikke om de trenger meg i butikken, sier hun. HK-medlemmet går også med søpla. Turen til søppelrommet i kjøpesenteret tar 15 minutter, og da bruker hun lyddempende øretelefoner. Det samme bruker hun hjemme og til og fra jobb. Tidligere jobbet hun på i en annen butikk. Der satte de på høy musikk da de ansatte ryddet i butikken før åpningstid. – De spilte forferdelig russemusikk i to timer. Jeg prøvde å si fra, men det hjalp ikke. Det skulle visst være oppkvikkende med dundring. Les også: Skolen ble uutholdelig for Erle. Hun var borte i tre år Stresser ikke Johnsen-Bjørhusdal har fortalt kollegene om diagnosen. – Jeg har oppnådd mer med å være direkte og frampå, enn å skjule diagnosen. Hun mener at hverdagen blir lettere når hun er åpen. – Da reagerer heller ikke kollegene om jeg for eksempel går midt i en samtale fordi jeg ikke oppfatter at de snakker til meg, sier hun. Personer med asperger kan oppleves kalde, lite emosjonelle og overlegne. De speiler ikke andres menneskes sinnstilstand, forteller Johnsen-Bjørhusdal. Det kan også være en fordel i møte med oppkava kunder. – Jeg er rolig og stresser ikke, sier hun. Utafor A4-boksen Arbeidsgivere skal tilrettelegge for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Det står i arbeidsmiljøloven. Men mange sjefer er ikke klar over denne plikten eller er villig til å tilrettelegge, ifølge LO-advokat Nina Odberg. Sunniva Johnsen-Bjørhusdal har tips til arbeidsgivere for å få flere med asperger ut i jobb. – Tro på oss og ikke tolk oss så mye. Hør heller på hva vi har å si. Og så må arbeidsgivere gi tilpasning, men kanskje ikke det de tenker på som tilpasning. Lene Catrin Knutsen har tilrettelagt for flere enn Johnsen-Bjørhusdal. Hun har vært butikksjef i Barnas Hus i over ti år. Knutsen mener det er viktig å holde folk i jobb så de ikke faller utenfor arbeidslivet. – Mitt tips til andre arbeidsgivere er å gi ansatte en sjanse. Knutsen mener at ledere ikke skal sette begrensninger for ansatte før de har prøvd å jobbe. – Alle passer ikke inn i A4-boksen. De som ikke passer inn i den boksen kan ha styrker som vi A4-folkene ikke har. – Sunniva er i hvert fall ufattelig dyktig og en fantastisk fin kollega. Hun er veldig godt likt, sier Knutsen. Les også: Ann-Elisabeth var på vei til å bli ufør. Så fikk hun jobb på Normal arbeidsliv tilrettelegging butikk inkluderende arbeidsliv nav hknytt butikkansatte