Женщина, разорившаяся из-за неудачного старта в бизнесе, призывает открыто говорить о долгах и не стесняться просить помощи

Christine (48) fikk pengeproblemer: – Skambelagt og tabu Christine Jasmine Lund (48) ble ruinert da livet tok en uventet vending. Nå advarer Forbrukerrådet om at mange skammer seg for å snakke om pengeproblemer. – Den ordentlige knekken kom i fjor. Jeg satt hos fastlegen min og sa at jeg ikke orket å leve mer. Jeg måtte ha hjelp. Håpet var i ferd med å svinne for Christine Jasmine Lund (48). Forsøket på å bytte ut den trygge IT-jobben med livet som selvstendig næringsdrivende hadde slått feil. Returen til IT-bransjen kom aldri, ettersom jobbmarkedet hadde endret seg og tørket inn. Hver måned kom det nye regninger hun ikke klarte å betale. – Du kjenner kanskje til uttrykket postkasseskrekk? Nå er jo alt digitalt, så man ser ikke regningene tårne opp på samme måte som før, men da er det ekstra lett å bare late som om kravene ikke er der, sier Lund. – Helt krise En dag kom derimot et brev fra Nav som var umulig å overse. Plutselig var det slutt på dagpengene, med en påfølgende beskjed om at hun måtte få seg en jobb. Døgnet rundt ventet 27 kreditorer på de over 650.000 kronene hun skyldte dem. Bilen ble tvangssolgt for en tredjedel av verdien, og vanlige regninger som strøm og studielån gikk til inkasso. Barnebidraget ble også vanskelig å betale. – Det var helt krise. Jeg klarte ikke å betale for meg, og verden snevret seg stadig mer inn. Jeg følte meg helt alene, og det var vanvittig tøft. Brøt sammen Jo dypere problemene stakk, jo vanskeligere følte hun det ble å snakke om livssituasjonen. Etter hvert kjente Lund at pengeproblemene begynte å rive i tankene og følelseslivet. – Jeg følte det ikke var noe hjelp å få. Ingen støtte, ingen forståelse. Det var da jeg kjente at «nå går det ikke lenger». Når hun tenker tilbake, minnes hun følelsen av å gradvis miste håpet om å få jobbe igjen. Drømmen om en normal hverdag virket stadig mer usannsynlig. Økonomiskam Lund er åpen om at hun måtte søke distriktspsykiatrisk behandling, og det ble også starten på veien tilbake til et mer normalt liv. At det er tett kobling mellom økonomi og psykisk helse er ubestridt, sier fagsjef Guro Sollien Eriksrud i Forbrukerrådet. Ifølge henne er det svært mange som føler på økonomiskam, noe som er langt vanligere enn man skulle tro. – De fleste kjenner på forventningen om at alle voksne, ansvarlige mennesker skal ha kontroll på økonomien. Samtidig er det veldig få som får god opplæring i dette på skolen eller hjemme. – Vi kan ikke gå ut ifra at personlig økonomi er noe vi skal kunne uten å noensinne ha lært det. Da er det mange som får det vanskelig, sier hun. I tillegg fremhever hun at mange opplever livskriser som påvirker både økonomien og den psykiske helsen. – Mange har ikke råd til tannlegen eller aktiviteter med venner, og da er veien kort til utenforskap. Det er helseskadelig i seg selv. Også de med god inntekt kan føle på skam, og den kan være ekstra sterk. Eriksrud tror fallhøyden blir stor for folk som tilsynelatende er velstående, men ikke klarer å betale regningene. – En perfekt elendig sirkel Fagsjefen har vært dypt engasjert i temaet i årevis, og har også skrevet boken «Privatøkonomiske problemer. Hvordan hjelpe i en vanskelig situasjon?». En av fanesakene hennes er koblingen mellom økonomi og psykisk helse. – Dette fins det mye dokumentasjon på. Hvis man får økonomiske problemer, øker også faren for psykiske problemer som angst, depresjon, skam og andre plager. Tvisten er at disse plagene også kan virke motsatt vei. Altså at problemer med psyken kan føre til pengeproblemer. – Det kan bli så mye frykt rundt det at man slutter å åpne post og regninger. Da løper jo både renter og gebyrer, og den økonomiske situasjonen forverres. Det blir en perfekt elendig sirkel, sier hun. Nedprioriterte regninger Lund kjenner seg godt igjen i det Eriksrud sier. Selv legger hun ikke skjul på at hun har hatt et avslappet forhold til økonomi gjennom livet. – Kanskje litt for avslappet. Jeg har ikke sett på økonomi som noe vanskelig, men jeg har kanskje ikke vært flink nok til å ta ansvar og prioritere regningene jeg burde betale. Lund har ikke vært en av de som sliter med kredittkortgjeld, men vedgår at regninger som parkeringsgebyr og bompenger kan ha blitt nedprioritert i noen tilfeller. Slik begynte spiralen som førte til purringer, inkasso og knekken på legekontoret. – Dette er selvforskyldt, og det gjør det ekstra kjipt, sier hun. Pengeproblemer og selvmord Så sent som i april i år var økonomiske vansker trukket frem i folkehelserapporten til FHI. Der ble det blant annet slått fast at andelen som strever med økonomi har økt fra 16 til 22 prosent de siste fem årene, og det er særlig de unge som sliter. I tillegg er pengeproblemer tett forbundet med selvmordsrisiko. En svensk studie fra Södertörns högskola har vist at folk med alvorlige gjeldsproblemer har to og en halv gang så stor sannsynlighet for å ta livet sitt enn andre. Da de norske selvmordstallene for 2025 kom i april, opplyste organisasjonen Mental Helse at de i snitt hadde fem samtaler hver eneste dag gjennom hele året, der økonomi og gjeldsproblemer var tema. – Mange som kontakter vår hjelpetelefon og chattekanaler beskriver en økonomisk situasjon som føles håpløs, og som fører til stor psykisk belastning, sa landsleder Marius Minde Johnsen. Konkrete tiltak Så hva kan gjøres? Eriksrud i Forbrukerrådet ønsker at myndighetene skal starte med å stramme inn aggressiv reklamering av lokkende kreditt-tilbud. Ofte blir markedsføring målrettet til enkeltpersoner, blant annet basert på hvilke nettsider de har besøkt. – Det vanskelige er at markedsføringstrykket treffer ulikt fra person til person. Derfor må det helhetlige trykket dempes og vi må gjøre noe med hvordan våre sårbarheter blir utnyttet. Hun mener også myndighetene bør innføre kostnadstak, slik at gjelden ikke vokser inn i evigheten. Tilbake på rett spor Når TV 2 snakker med Lund, er hun én måned inn i sin nye jobb, som digitalrådgiver i Miljøpartiet De Grønne. Drøyt 33 måneder er gått siden hun prøvde lykken som selvstendig næringsdrivende i november 2023. Veien tilbake har vært lang og vanskelig, men nå har hun endelig en jobb og en klar betalingsplan. – Jeg har det bedre nå. Jeg har lyst til å ta tak i dette, ta ansvar og betale ned inkassogjelden. – Vi er mennesker, ikke tall – Har du noe råd til andre som sliter med økonomien, og kanskje er i samme situasjon som deg? – Jeg tror det er viktig at vi snakker om dette. Jeg skjønner at man kan føle det er skambelagt, men snakk med den lokale presten, Nav, fastlegen eller venner. I tillegg fins det mange som hjelper på frivillig basis, også på sosiale medier. På vegne av henne selv og andre som sliter med pengeproblemer, har hun en bønn til landets kreditorer og inkassobyrå. – Se på oss som mennesker, ikke som tall. Jeg skal nedbetale gjelden min, men jeg må få leve også. Selv om det går bedre nå, er det kort vei til de mørke tankene hvis det butter imot.