Дискриминационная комиссия Норвегии признала отказ кондуктора уступить место инвалиду актом дискриминации

Linnea (20) ble nektet påstigning på toget Hun skulle bare ta toget hjem. I stedet ble Linnea (20) stående igjen på perrongen. Nå mener Diskrimineringsombudet at hun ble diskriminert. Da Linnea Ottem-Holmsten sto klar for å gå om bord den tilrettelagte vognen for rullestolbrukere, var det ingen som flyttet seg for å gi plass på Nationaltheatret stasjon i Oslo. Da hun ba konduktøren om hjelp til å flytte passasjerene slik at det ble ledig plass, fikk hun et svar hun ikke hadde ventet. – Da sa konduktøren «nei». Det hørtes ut som hun mente det ikke var hennes problem. Men jeg så tydelig at det var ledig i vognene lenger bak, sier Ottem-Holmsten. Ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) reiser saken spørsmål om diskriminering. Linnea Ottem-Holmsten er ansatt i TV 2 Skole, et selskap eid av TV 2-konsernet. Hennes stilling i TV 2 Skole har ingen innvirkning på vurderinger som er tatt i forbindelse med denne saken. Maktesløs – Det er veldig sårt å ikke få hjelp. Vi i rullestol har også steder vi skal være, og ting vi skal rekke på lik linje med alle andre, sier Ottem-Holmsten. Hun har spinal muskelatrofi, en sjelden, genetisk og alvorlig sykdom som gjør at musklene svinner. Hun er avhengig av medisin og assistanse gjennom hele dagen. Sammen med en brukerstyrt personlig assistent (BPA) pendler Ottem-Holmsten inn og ut av Oslo flere ganger i uken for å dra på jobb. – Å kunne jobbe og pendle betyr veldig mye for meg. Det er en frihet jeg setter veldig høyt, sier hun. Men veien er ikke alltid like lett. I rullestol opplever hun jevnlig problemer i kollektivtransporten. Som at rampen på tog og buss er ute av drift, at heisen er i ustand eller at gapet mellom vogn og perrong er for stort eller for høyt. Minst én gang i måneden skjer det større problemer. – Én gang på T-banen satt jeg fast i gapet med rullestolen. Jeg kan ikke få meg løs selv og trenger hjelp. Det var en skummel opplevelse, sier hun. Da hun ble nektet assistanse og ombordstigning på toget, følte hun seg maktesløs. – Det er nok utfordringer å komme seg på kollektivtransport som det er når du sitter i rullestol. At man ikke får den assistansen man trenger gjør det bare verre, sier Ottem-Holmsten. Konsekvens og prinsipp Det var ikke lenge til neste tog gikk, men hendelsen førte likevel til flere utfordringer på hjemveien. For Ottem-Holmsten er det viktig å komme seg hjem i tide, fordi hun hver dag må ta viktige medisiner til rett tid. – Jeg bruker å ta den i bilen på vei hjem fra stasjonen. Men på grunn av forsinkelsen endte jeg opp med å måtte ta den på toget. Det var ikke ideelt, sier hun. I tillegg måtte assistenten jobbe to timer overtid for å kompensere for forskyvningen i arbeidsoppgavene. Ventetiden på det nye var bare ti minutter. Men for Ottem-Holmsten handler dette om mye mer enn å komme hjem fra jobb så fort som mulig. – Det handler om prinsippet, folk må ta hensyn. Du står på perrongen der alle passasjerene dytter og skubber deg for å komme først på toget. Og når hun prøver å si ifra, blir hun bare kjeftet på, forteller Ottem-Holmsten. – Et togsett har ti dører som alle kan bruke, men jeg kan bare bruke én av de ti. Da ser alle på meg mens jeg ikke får gå om bord, uten at noen gjør noe, ikke engang de som er ment for å hjelpe deg, sier hun. Stiller spørsmål om diskriminering Eli Knøsen er fagdirektør for diskrimineringsgrunnlaget funksjonsnedsettelse i LDO og mener Ottem-Holmsten kan ha blitt diskriminert. For at et forhold skal være diskriminerende, må forskjellsbehandlingen ifølge Knøsen være usaklig, unødvendig og tilstrekkelig inngripende for den eller de det gjelder. Knøsen mener denne situasjonen fyller alle kriteriene. – Slik jeg kjenner saken, ser det ut som helt unødvendig og usaklig av konduktøren å ikke be passasjerene flytte seg, sier Knøsen. Hun mener også at det må anses som svært inngripende å måtte medisineres på toget i folks åsyn. – Det samme gjelder at Ottem-Holmstens assistent måtte jobbe to timer overtid, dersom dette resulterte i færre timer ved en senere anledning eller økonomisk tap. I situasjoner som Ottem-Holmstens anbefaler Knøsen å henvende seg til LDO for juridisk veiledning og tips til eventuell klage til Diskrimineringsnemnda. – Det kan bli ord mot ord. Da er det viktig å ha bilder fra hendelsen, en assistent eller vitner som kan bekrefte det som har skjedd. Et velkjent problem At mennesker med funksjonsvariasjoner blir dårlig behandlet i kollektivtrafikken er et velkjent problem. Det erfarer både LDO og Norsk Handikap Forbund (NHF). Ifølge Knøsen kan det handle om informasjonssvikt, kunnskapsløshet hos personale og konduktører, at det ikke er gitt opplæring som fører til dårlig behandling. – Men vi har fått mange henvendelser om at funksjonshemmede er blitt behandlet respektløst og nektet ombordstigning, helt uten grunn, sier Knøsen. Forbundsleder i NHF, Tove Linnea Brandvik, sier slike hendelser ikke er uvanlige. – Slike hendelser fører til uforutsigbarhet i hverdagen, og at mange opplever reisen som mer usikker og komplisert enn for andre. Hun mener tilretteleggingen i kollektivtrafikken ikke er god nok. – Så lenge mennesker med funksjonsnedsettelser risikerer å bli stående igjen på perrongen fordi systemene ikke fungerer eller hensynet ikke blir tatt, har vi fortsatt en vei å gå. For Brandvik er dette et spørsmål om likestilling. – Når en rullestolbruker blir avvist, sender det et signal om at hennes behov er mindre viktige enn andres bekvemmelighet. Det er ikke akseptabelt. Ingen skal være avhengige av flaks eller andres velvilje for å komme seg til jobb, skole eller fritidsaktiviteter, sier hun. Vy svarer – Konduktører har mye makt. Det er de som bestemmer om jeg skal komme meg fram eller ikke, sier Ottem-Holmsten. I en epost til TV 2 beklager Vy hendelsen. Det er de som står ansvarlig for togene til og fra Eidsvoll, og skriver: «Vi forstår godt at det er frustrerende å ikke få bli med toget i denne situasjonen, og føle på utenforskap på grunn av redusert mobilitet. Slik skal det ikke være.» «Vi skal, så langt det lar seg gjøre, tilrettelegge for at passasjerer med rullestol kommer om bord på lik linje med andre passasjerer. Vys personale om bord er behjelpelig med assistanse til personer med redusert mobilitet som trenger bistand til av- og påstigning og til nødvendig hjelp underveis på reisen», heter det i eposten. Ifølge Vy har kunder med nedsatt funksjonsevne eller nedsatt bevegelighet rett til å reise med Vys tog, forutsatt at de kan gjennomføre reisen på egen hånd, med egen ledsager eller ved hjelp av den assistanse som kan tilbys på toget. Ifølge selskapet har de rutiner for å frigjøre plass til rullestolen dersom andre passasjerer opptar den. «Dersom det var plass i andre deler av toget, skulle vi ha bedt passasjerene trekke innover i vognene eller til andre vogner slik at det også ble plass til rullestolen.» Se hele svaret til Vy under.