Комиссия в Осло выявила системное мошенничество и жестокое обращение в тюремном комплексе Кристиании

Tukthuset i Christiania ble etablert i 1741 som en oppdragelsesanstalt for fattige, tiggere, løsgjengere og ulydige tjenestefolk. Fangene ble møtt med en «velkomst» med pisk ved inngangen. Tukthusets murer spente fra dagens Torggata til Storgata og Youngs gate til Bernt Ankers gate. Her lå nesten 18 dekar med manufakturindustri, på det meste 56 virksomheter med tobakkspinneri, tekstilproduksjon, skomakerarbeid og nødehårsarbeid. I januar 1825 ble det satt ned en kommisjon som skulle granske forholdene ved Tukthuset. Kommisjonen besto av stiftamtmann Kristian Magnus Falsen, baron Ferdinand Wedel Jarlsberg, professor Frederik Holst og flere andre embetsmenn. Bare to år tidligere hadde Holst skrevet om forholdene på Christiania tukthus, som han mente var nedbrytende både på kropp og sjel: «I Regelen forlader ingen Fange Fængslet forbedret, men ødelagt paa Sjelen, som paa Legemet, for snart at vende tilbage hid eller sendes til Slaveriet». Kommisjonen forhørte fanger og ansatte. Resultatet var sjokkerende. Det manglet kontroll. Noen fanger hadde tilgang på brennevin, og noen drev handel på innsiden av fengselsmurene. Fangenes arbeidskraft ble misbrukt som private tjenere og ammer. Underinspektør Knud Dahlin hadde selv tatt fangenes oppsparte arbeidsfortjeneste som de skulle fått utbetalt ved løslatelse. Han stjal dermed fra de fattigste i samfunnet. Sovesalene var overfylte og stinkende, veggene fulle av lopper og veggdyr, sengehalmen fuktig og fangene måtte selv kjøpe såpe og kammer. Resultatet var sykdom og infeksjoner. Kommisjonen beskrev tvang, tukt og straff med pisk på bar rygg, men spesielt reagerte de på forholdene i straffekjelleren: «Det mørke Fængsel, som her urigtigen kaldes Mørkkjælderen, er et Aflukke, 1346 Kubikfod stort, indrettet i Kjælderen i den nordlige Huuslængde og aldeles berøvet Dagens Lys. Da Gulvet i dette Aflukke befinder sig betydeligt dybt under Jordens Overflade og desuden den Grund, hvorpaa Tugthuset er opført, er lav og fugtig, holde Vægge og Gulv saavel som det Straa, man giver Fangen til Seng, sig bestandig fugtigt». Maten var del av de nedbrytende forholdene. En privat leverandør, en spisemester, marketenter Hansen, solgte mat til fangene til urimelig høye priser. Valutaen var Tukthusets egne blikktegn. Tukthuslemmene klaget på at de fikk for lite mat, og at kosten var ensidig og dårlig. Det verste var at det var mark i maten, men klagene deres hadde ikke blitt hørt. Kommisjonen var spesielt opptatt av at det ble jukset med kosten til syke fanger. Tukthusets ledelse hevdet at dødeligheten hadde gått ned under tukthuslege, stadsfysikus Jens Grønbech Döderlein fra 1824, men det ble ikke ført oversikt over syke fanger eller behandlingen de fikk. Fangene fortalte om hvordan det ble jukset med arbeidsregnskapene. Karen Margrethe Christiansdatter hadde vært på Tukthuset i to år, og fortalte at hun strikket strømper istedenfor arbeidet som ble ført i regnskapene. Agnethe Jensdatter fortalte at fabrikkmesteren solgte restegarn, og at det ble stjålet fra garnlageret. Christine Andersen var blant fangene som ikke fikk betalt arbeidsfortjenesten sin da hun ble løslatt. Dommen kom først i juni 1834, altså over ni år senere. Tukthusets overinspektør Blix ble funnet skyldig i omfattende forsømmelser, han hadde mistet grepet om institusjonen han ledet, det manglet regnskaper, og han hadde overlatt styringen til underinspektør Dahlin. Dahlin ble dømt for underslag og for å ha holdt tilbake fangenes penger. Dommen stilte krav om skriftlig kontroll, etterprøvbare regnskaper og en spisemester direkte underlagt Tukthuset. Et kostreglement skulle sørge for at tukthusfangene fikk nok og variert mat til at de ikke tok skade av oppholdet. Kilder: Daae, Anders, Tugthuset og Arbejdshuse i Kristiania 1733-1814 København, 1908 Frederik Holst, Betragtninger over De nyere Britiske Fængsler, især med Hensyn til Nødvendigheden af en Forbedring i Fangepleien i Norge, Christiania, 1823 Nasjonalarkivet, Kristiania tukthus, Undersøkelseskommisjoner, Undersøkelseskommisjonen av 4.1.1825, 30.3.1826 og dom 21.6.1834. Takk til Tidvis for transkriberte forhør christiania tukthus christiania oslo byhistorie byhistorie fengselsforhold frederik holst gransking nyheter