Критик Ларс Эльтон признал неточность своих заявлений о качестве коллекции Николая Тангена

Debatt Elton og Tangen-kunsten Hvilken mening han har gjort seg opp om kvaliteten på samlingen, vet vi ikke – bortsett fra den vage formuleringen «etter sigende». Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til [email protected]. Dagsavisens kunstkritiker Lars Elton har vært innom den omfangsrike sommerutstillingen i Kunstsilo Kristiansand, og meddeler sine inntrykk til leserne i et dobbeltsidig oppslag i avisen 8. august. For en tid siden ble nærmere 400 verk fra Stein Erik Hagens kunstsamling (Canica Kunstsamling) ervervet av Nicolai Tangens AKO-stiftelse. For første gang blir nå disse to tunge kunstsatsingene, som begge fokuserer på nordisk modernisme, presentert som en helhet. Hagens Canica-samling er naturligvis mye mer omfattende enn de 400 verk som nylig har skiftet eier, men Elton har øyensynlig likevel her funnet noe som i det minste kunne ligne et journalistisk poeng. Hvilken mening han har gjort seg opp om kvaliteten på samlingen, vet vi ikke. Ervervelsene fra Canica-samlingen, sier han, «skal etter sigende ha økt kvaliteten betydelig, for der Tangen (grovt sett) satset på kvantitet, bygget Hagen sin samling på kvalitet». Slik reiser Elton tvil om det gjennomgående kvalitetsnivået i Tangen-samlingen. Bortsett fra den dubiøse formuleringen «etter sigende», som i seg selv gjerne påkaller farevarsel som ryktespredning i journalistiske kretser, postulerer Elton her en mekanisk motsetning mellom kvantitet og kvalitet, uten å bry seg om å kvalifisere sitt standpunkt ved konkret analyse av kunstverkene. I motsetning til Stein Erik Hagen, som hovedsakelig samlet på maleri og skulptur, har Nicolai Tangen systematisk også samlet grafikk, tegning og foto. Ut fra hans engasjement sier det seg selv at når man får anledning til å velge fritt fra arkivene til fremragende kunstnere som Guttorm Guttormsgaard, Sidsel Westbø, Palle Nielsen, Per Bak Jensen, Elina Brotherus, Dag Alveng, Henrik Finne, Paul Osipov, Knut Rumohr, Marianne Bratteli, Juhana Blomstedt, Willi Storn, Tom Sandberg, Zdenka Rusova, Bjørn Ransve, Mette Tronvoll etc. etc., er det ikke rart at volumet vokser. Dette dreier seg, så vidt jeg kan vurdere, uansett om kunst på høyeste kvalitetsmessige nivå. Med ønske om å synliggjøre essensielle kunstnerskap, har Tangen ikke bare satset på å identifisere sentrale posisjoner, men å demonstrere deres betydning i bredde og dybde. Som påståelig statement. Med en slik tilnærming kan kanskje kunstkritikeren lett bli overveldet, men nå foreligger det jo faktisk en omfattende (om enn foreløpig) dokumentasjon av Tangen-samlingen: maleri/skulptur i to bind, papirarbeider i tre bind, til sammen nærmere 2000 sider. Dette er naturligvis Elton kjent med. Hvilken mening han har gjort seg opp om kvaliteten på samlingen, vet vi ikke – bortsett fra den vage formuleringen «etter sigende». Det ville utvilsomt være interessant, både for hans lesere og for oss som i mange år har arbeidet med å bygge denne museumssamlingen, om han mer konkret vil påpeke hva som kunstnerisk og kunsthistorisk ikke holder mål. LARS ELTON har gitt dette svaret på kritikken fra Steinar Gjessing: Jeg legger meg flat, det var en uheldig formulering. Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!